|
Startside
 Vandring og Toppturer Hovedmeny
StatistikkBrukere: 75Nyheter: 243 Nettlinker: 109 Besøkende: 6522127
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Startside
Vandring og Toppturer Hovedmeny
StatistikkBrukere: 75Nyheter: 243 Nettlinker: 109 Besøkende: 6522127
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gjørarenna eller Saudalen som den egentlig heter er lett å dra kjensel på når man kjører riksvei 70 mot Sunndalsøra fra Oppdal. På lang avstand ser renna ut som den stuper rett ned fjellsiden, men som så mange andre snørenner er dette kun et synsbedrag. Renna er bred og fin og har en helning på mellom 30-35 grader, kanskje opp mot 40 grader i enkelte partier. Med en høydeforskjell på over 900 meter er dette en ypperlig renne-tur. Rasfaren må man selvfølgelig ta i betraktning, og man må også passe spesielt på den løse fjellsiden til høyre når man går oppover. Vi kjørte renna på panserføre. Start og mål er på gården Hjelle litt sør for Gjøra. 
Fløtatinden er antagelig Øksendalens skitopp nummer 1. Mange velger å gå opp og kjøre ned på samme sted. Det vil si via Saufjellet. Vi prøvde oss på en alternativ nedkjøring ned til Ljøsåbotnen mellom Fløtatind og Trondskjortetind. Her er nedkjøringen brattere, men gir dessverre en ekstra oppoverbakke før man kan sette utfor den siste fjellsiden ned til Brandstadbu. Litt flatt lys gav ikke de beste forholdene denne dagen, men området og spesielt rennene på Trondskjortetind skal utforskes nærmere ved neste mulighet. 
Søndag 4.januar satt vi oss i bilen mot Eresfjord og Skjorta. Snøen hadde lavet ned i et par dager og pudderalarmen hadde gått. Dagen startet flott, men dessverre skyet det mer og mer over. Lyset ble flatere og flatere, og toppen av Skjorta lå innpakket oppe i skydekket. Toppen ble derfor ikke besøkt denne gangen. Vi startet istedenfor nedkjøringen fra ca. 1550 moh. Legger ut noen bilder fra oppstigningen som viser det blasse januarlyset speile seg på karakteristiske fjelltopper rundt Eresfjord og omegn. 
De fleste av de ca. 30 000 som besøker Gaustatoppen hvert år tar den korteste veien fra Stavsro. Det finnes en rekke andre alternativer til ruter opp til en av Sør-Norges mest markante topper. Vi valgte nordvestryggen opp til toppen fra Selstali. Dette innebærer en travers av hele den umiskjennelige toppryggen fra nord til sør. Toppryggen er fri for de store utfordringene, men gir samtidig masse tid til å studere Norges videste utsikt. Fra toppen kan man se hele 50 000 km2 på klare dager. 
Besseggen er en av Norges aller største fjellklassikere. Noen vil sikkert mene at turen over eggen mellom Memurubu og Gjendesheim er en helt obligatorisk tur for en nordmann. Ca. 40 000 går turen hvert år, og selve eggen er nok det nærmeste vi i Norge kommer tilstandene på den kinesiske mur. Her får man ikke oppleve fjellets stillhet, men omgivelsene er storslagene med Gjendes blå-grønne vann omkranset av stupbratte fjellsider og Jotunheimens hvite kremtopper som perfekte kulisser. 
Surtningssui er blant Norges aller høyeste fjelltopper. Toppen er også en av få topper i Jotunheimen der det går en T-merket sti helt til topps. Surtningssui er dermed lett å nå på en lang dagstur fra Memurubu. Omlag 10 timer bør man beregne tur-retur. Toppen ligger sentralt plassert mellom Glittertind og Gjende, og utsikten skal etter ryktene være en av de aller fineste i Jotunheimen. På en dag som denne gikk det ikke an å være uenig i dette. Superlativene strekker ikke til. Bildene får tale sitt eget språk. 
Hvis Besseggen er storebror, så er Bukkelægeret den litt mindre kjente lillebroren. Bukkelægeret ligger på den T-merkede stien mellom Gjendebu og Memurubu, og er den 400 høydemeter bratte stigningen opp til platået på Memurutunga fra Gjende. Turen er på mange måter mer spektakulær enn Besseggen. Her er det mindre folk, og utfordringene er større. På de bratteste partiene er det sikret med kjetting og wire som det går an å holde seg i. Vi gjennomførte turen i strålende solskinn og med et aldri så lite heteslag. 
Galdebergtinden er ikke den mest spektakulære toppen i Jotunheimen. Det er mange som bare går forbi denne toppen på vei mellom Eidsbugarden og Gjendebu. Toppen byr imidlertid på god utsikt mot de vestlige toppene i Jotunheimen, og vidt utsyn mot de mer alpine toppene i nordøst, slik som Slettmarkpiggen. Vi besteg toppen på andre dag av sommerens rundtur i Jotunheimen. Første etappe gikk mellom Torfinnsbu og Gjendebu. 
Det er rart hvordan man gleder seg til de lange og lyse sommerdagene når vintermørket er på det sterkeste. Kontrastene er enorme fra vinterens bekmørke til det nesten evige sollyset midtsommers. Jeg tok turen opp til Skarvan og Roltdalen nasjonalpark for en kort helgetur med en topptur til Storskarven som hovedmål. Sola kommer seg såvidt under horisonten i Trøndelag på denne tiden av året. Naturen yrer av liv absolutt hele døgnet. Naturens innbyggere utnytter timene, minuttene og sekundene til det fulle. 
Besshøe ruver majestetisk i landskapet over både Besseggen og Gjende. Toppen ligger litt for seg selv i de østlige delene av Jotunheimen, mellom Gjendealpene i sør og toppene rundt Nautgardstinden lenger mot nord. Besshøe utmerker seg som toppturmål ved at den ikke krever noen ekstra transport eller anmarsj, noe som mange andre topper i dette området krever. Toppen er tilgjengelig på en relativt kort dagstur fra riksvei 51 forbi Bessheim fjellstue.