Dronningkrona (1816 moh) - nedkjøring via Sandvikdalen
Skrevet av Even Lillemo-Thorud
lørdag 12. april 2008
Noen ganger er det lett å forstå hvorfor noen nedkjøringsalternativer er mer populære enn andre ned fra en fjelltopp. Den normale nedkjøringen fra Dronningkrona følger samme vei som oppstigningen, dvs. fjellsiden fra Sandvikhaugen og ned mot Dalsbøen i Viromdalen. Denne ruta er kjent for sine stabile og gode snøforhold. På denne turen bestemte vi imidlertid oss for å prøve en alternativ nedkjøring, Dronningkrona – Sandvikdalen – Sunndalsfjorden. Det viste seg at vi smertelig skulle få erfare hvorfor de aller fleste velger normalveien ned fra denne toppen. Sandvikdalen var ikke så lett å ta seg frem i; tett bjørkeskog som sammen med en bratt og ulendt fjellside krevde sitt mot slutten av en lang dag på tur.
Dagen startet tidlig med avkjøring fra Trondheim i 7-tiden. Værmeldingen viste at det var god mulig for finvær midt på dagen, men at det skulle være overskyet og lett nedbør både før og etter. På grunn av litt kjøring frem og tilbake for henting av turdeltakere så var vi ikke klare til avmarsj fra Dalsbøen før 1140. Skyene var i ferd med å trekke seg unna, Det så ut som om værmeldingen skulle slå til for alvor.
Turen opp til Dronningkrona er en drøy topptur. Det tar fort en totalt 5-6 timer opp og ned den lange bakken til Sandvikhaugen, og videre inn fjellryggen til toppen av Dronningkrona. Dette kan fort bli i meste laget for mange med tungt utstyr. Nedkjøringen bør jo primært stå i forkus på en slik tur. Det er jo derfor man gidder å dra på både brede ski og stive støvler de 1600 høydemeterne opp til toppen. "Pudder-følelsen" skal kjennes langt inn i sjelen på veien ned. Dessverre er det nok mange som får litt for mye melkesyre på veien opp, og som derfor ikke får fullt utbytte av nedkjøringen
. Det kan være lurt å avpasse turlengde til fysisk kapasitet.
I mars 2006 var jeg på en uforglemmelig tur med brett og truger til toppen av Dronningkrona i et strålende vintervær. I tillegg til dette har det blitt 2 andre turer i umiddelbar nærhet til denne populære skitoppen, nemlig til nabotoppen Kongskrona og til den litt lavere, men noe mer utigjengelige Grøvelnebba
.
Oversikt over oppstigningen og nedkjøringen fra Sandvikhaugen ned mot Dalsbøen. Bildet er tatt fra en tur til Grøvelnebba i 2007 [Fullversjon]
Sola skinte sterkt i den lange bakken opp mot Sandvikhaugen. Gode opptråkkede spor gjorde jobben lettere, men denne bakken er likevel av det drøye slaget. Krysningene oppover fjellsiden er få, men svært lange.
Opp mot toppen av Sandvikhaugen skyet det mer over og mer over. Skydekket begynte å henge over de høyeste toppene.
Vi hadde ikke med oss noe kart på denne turen. Litt flaut akkurat det, som igjen resulterte i litt forvirring for å finne nedkjøringspunktet ned mot Sandvikdalen fra Dronningkrona. Ryggen bort til Dronningkrona føltes ekstra lang ut i den dårlige sikten. Vi kom forbi den første dalen, og vi var rimelig sikre på at vi var kommet oss frem til rett plass
. Likevel så hadde vi en følelse av at vi ikke hadde kommet langt nok. Skia ble tatt av for å sjekke hvordan det så ut over neste kul på ryggen. Det skulle vise seg å være rett avgjørelse. Det var noen meter igjen.
"Dalen" ned mot Sandvikdalen fra Dronningkrona.
Været var skiftende, og skydekket over toppene klarnet tidvis opp. Toppen av Dronningkrona ble observert, så da kunne vi endelig konkludere med at dette var det rette stedet. Skiene ble tatt på. Nysnøen lå som et uavbrutt teppe nedover i den relativt brede dalen. Skyene gjorde dessverre sitt til at lyset var flatt, men det var også det eneste å sette fingeren på denne dagen. 20 til 30 cm med puddersnø under skia er rett og slett en herlig følelse.
Oversikt over nedkjøringen fra Dronningkrona og ned i Sandvikdalen. Bildet er tatt fra toppen av Grøvelnebba i april 2007 [Fullversjon]
Tilbakeblikk på nedkjøringen fra Dronningkrona. "Dalen" ned fra toppen går ned til venstre for Dronningkrona sin bratte vestrygg til høyre i bildet.
Høydemeterne gikk raskt unna selv om vi slet en del med det flate lyset. Vi tok sikte på den lille hytta som ligger i enden av den slakere delen av Sandvikdalen. På grunn av at vi manglet kart, så gamblet vi på at stien ned dalen fra hytta gikk på venstre side. Den dårlige karthusken skulle straffe seg. Det første stykket nedover bjørkebeltet gikk veldig greit, men etter hvert begynte det å bli vanskelig å finne et brukbart veivalg nedover. Fjellsidene hadde blitt faretruende bratte, som sammen med tettvokst bjørkeskog gjorde at vi til slutt kjørte oss fast. Skiene ble tatt av og festet på sekkene, og vi gjorde oss klare for å krabbe oss nedover i meterhøy gjennomslagssnø. Den fjellsiden som vi hadde rotet oss borti var også full av små skrenter. Små trær og kvister ble brukt som nedfiringstau. Spenningen var stor, samtidig som turens lengde begynte å tære på kreftene
the time) Most times viagra kaufen ohne rezept köln The pharmacodynamic effects of sildenafil in subjects with ED of broad-spectrum etiology have been evaluated in response to visual sexual stimulation and tactile stimulation, following doses of 10, 25, 50 and 100 mg, using penile plethysmography as an objective measure of penile rigidity (rigidity > 60% at the base of the penis)..
cyclase is responsible for converting guanosine triphosphatedeferred until cardiac viagra for sale.
efficacy in the treatment of ED, cost and acceptability by cialis from canada Cultural factors and patient-physician communication will.
. Vi måtte finne en vei ned.
Sandvikdalen med Sunndalsfjorden.
Omsider kom vi oss ned til bekken i bunnen av dalen. Det hadde kostet krefter, tålmodighet og en skistav. Gjennomvåt av svette tok vi oss en god pause nede ved bekken. Vi bestemte oss for å krysse bekken på nytt for å komme oss over til ”solsiden” av dalen, og dermed forhåpentligvis mindre av den råtne vårsnøen. Jeg er sikker på at vi brukte opptil 2 timer ned denne bratte og kronglete passasjen, selv om det bare var noen få hundre meter i luftlinje.
Kun sjarmøretappen igjen ned til Sunndalsfjorden. Brua nederst i Sandvikdalen er passert.
Stien på den andre siden av dalen ble funnet, og vi fulgte denne videre på langt bedre forhold enn tidligere ned til riksveien og fjorden. Der hadde våre to andre turkamerater måtte vente ihele 1,5 timer p.g.a vårt dårlige veivalg. Nå skal det nevnes at stien også så rimelig bratt og ulendt ut ned det bratteste partiet i dalen (der stien for første gang krysser kraftlinja). Det er vanskelig å forestille seg at dette veivalget ville gå helt uten problemer når vårsnøen fortsatt ligger tykk nedover fjellsiden. Nedkjøringen via Sandvikdalen er kanskje et bedre alternativ senere på sesongen da snøen har trukket seg høyere opp. Da kan det kanskje være en mye enklere, og langt mer behagelig operasjon å komme seg forbi dette vanskelige partiet.
Oversikt over nedkjøringen via Sandvikdalen fra Sunndalsfjorden [Fullversjon]
Vandring og Toppturer 
Bli den første til å kommentere denne artikkelen
)){kind=link}
)){kind=link}
)){kind=link}
)){kind=link}