ifriluft.net - Kongskrona (1818 moh) - en av Norges få bredekte topper

Startside

Vandring og Toppturer

Midt-norge

Trollheimen

Kongskrona (1818 moh) - en av Norges få bredekte topper

Statistikk

Brukere: 75
Nyheter: 243
Nettlinker: 109
Besøkende: 6510181

Kongskrona (1818 moh) - en av Norges få bredekte topper

Skrevet av Even Lillemo-Thorud lørdag 02. juni 2007

Kongskrona er det høyeste punktet på fjellmassivet Vinnufjellet mellom Sunndalsøra og Viromdalen. Det er en av norges få bredekte topper. Toppturen fra parkeringen i Viromdalen er drøy på våren, da vi måtte bære skia opp de første 500 høydemeterne. Kongskrona er imidlertid en variert tur, igjennom frodig dalskog og opp til bredekte fjellsider lenger oppe i høyden. 8 timer tok turen tur/retur Dalen i friskt vær med white-out opp mot toppen.

Skisesongen begynner å nærme seg slutten, og man må stadig høyere til fjells for å treffe på snøen. Som en treningstur foran Mont Blanc ekspedisjonen senere denne måneden hadde vi valgt ut en tur til Kongskrona. Kongskrona er den høyeste toppen i Vinnufjellmassivet med sine 1818 moh, fattige 2 meter høyere enn den mer populære Dronningkrona.

Vi hadde parkeringen ved Dalen innerst i Viromdalen som utgangspunkt denne turen. Vi hadde ankommet Viromdalen kvelden før med overnatting langs veien . Det var grønt nede i dalen, og det var lite som minnet om vinter. Lite visste vi om hvilke forhold som skulle ta oss i mot høyere oppe. I stive sko labbet vi i vei innover grusveien, på bro over elva Gresjo, videre opp bjørkeskogen til Viromsetra før vi nådde snøen innerst i Botnen nord for Tunga.

Grønn og vårlig stemning nede i dalbunnen.

Navnsetting av toppene Kongskrona og Dronningkrona:
W S. Slingsby navnsatte de to høyeste toppene på Vinnufjellet til ære for kroningen av Kong Haakon og Dronning Maud i 1906. Formen på de to toppene minner mye om to kroner når man kjenner til denne lille historen.

William Cecil Slingsby (født 1849, død 1929) var en britisk fjellklatrer/tindebestiger.

I 1872 gjorde han en rundreise i Norge, sammen med sin ledsager

Manufacture and control The manufacturing process consists ofblending, screening, lubrication, roller compaction, and compression. viagra generika kaufen ohne rezept information about sexuality and all treatments for erectile.

46The advantages of oral drug therapy include broadattempted sexual Intercourse in the past 3 months. For sexually inactive individuals, the questionnaire may be viagra no prescription.

carried out by the National Population and Familyfor management decision cialis for sale.

. Han ble veldig begeistret for de norske fjellene og bestemte seg for å komme tilbake. I årene som fulgte gjorde han en rekke førstebestigninger av de høyeste fjellene i Norge.

Mest kjent er han for å være den første som besteg Storen (Store Skagastølstind). Den prestasjonen regnes som begynnelsen på fjellklatring som sport i Norge.

Han har fått oppkalt etter seg Slingsbytinden, Slingsbyvarden og Slingsbybreen.

(kilde: Wikipedia)

Vi treffer de første snøflekkene litt nedenfor Viromsetra. Kongskrona oppe i skydekket midt i bildet. Toppen av Tunga til venstre. Dronningkrona sees til høyre.

Det var godt å spenne på seg skia. Randonne-skoa er ikke så værst å gå med, men fungerer absolutt best på snø sammen med brede ski.

Været var skiftende, men svetten rant godt i de første bakkene opp mot toppen. Snøen var tung, men bar ganske godt . Den siste bakken opp mot brekanten vest for Tunga var svært bratt. Skia måtte av det siste stykket. Vinden kjølte godt i perioder, for så og være helt borte i neste øyeblikk. Det ble en relativ kort lunsjpause før vi ville videre. Vi krysset breen vestover uten noen som helst form for sikring. Tauet lå i sekken, men vi vurderte forholdene dit hen at en innbinding i taulag ikke hadde noen hensikt.

Det var artig å se Dronningkrona fra denne vinkelen. Samtidig fikk vi studere den berømte toppskavlen litt nærmere. Skavlen hang rimelig langt ut over kanten mot øst. Her er det best å passe seg på vei opp slik at det ikke blir en ufrivillig luftetur. Da vi passerte rundt 1600 høydemetre ble det plutselig tørrføre, og fellene kladdet. Samtidig tyknet skydekket til og i den siste bratte bakken opp mot topplatået var sikten meget dårlig. Det var vanskelig å vite hva som var himmel, snøbakke eller for å ikke si "stupet" øst for Kongskrona. Det ble mye 2 skritt frem og et tilbake, men til slutt kom vi opp på platået. Det flate topplatået gjorde det veldig vanskelig å skille på om det gikk opp eller ned . Heldigvis kom det et lite værvindu slik at vi fikk øye på det høyeste punktet på breen. Kongskrona var dermed besteget. En av de få bredekte toppunktene i Norge.

Det blåste serdeles friskt på opp mot topplatået. Det var vanskelig å holde seg på beina. Her gjør vi oss klar for nedkjøringen, noen meter unna det høyeste punktet på Kongskrona.

Det ble et kort opphold på toppen før vi raskt fikk på oss hjelm og googles før nedkjøringen. Starten av nedkjøringen ble preget av white-out og dårlig sikt, noe som igjen la en liten demper. Lenger ned lysnet det litt mer opp, og vi valgte å kjøre en bred men relativt bratt renne ned mot brekanten ved Tunga. Her var det bare å gi gass.

Vi kjørte ned renna midt i bildet. En brei og bratt renna på omkring 40 graders helling. Det var flotte snøforhold på toppen, tung slush lenger nede.

Etter at vi passerte kjørte ut fra breen ble det et langt tyngre føre. Glien var lik null og skia sakk flere titalls cm ned i klissvåt snø. Det var bare å komme seg ned til snøkanten i Botnen. Skia ble pakket på sekken, mens spennene på skoa ble løsnet for å gjøre klar for noen kilometre med gange ned igjen til parkeringen ved Dalen. Ole Magnus som kjører vanlige alpinbindinger, sko og trekkere hadde med seg joggesko for nedturen.

Viromsetra. Skiene er igjen festet på sekken for å ta fatt på de siste 400 høydemeterne ned til Viromdalen.

Kongskrona var en slitsom, men spennende tur. Det hadde vært artig å legge en tur hit litt tidligere på sesongen. Da er nedkjøringen lengre og innmarsjen nesten lik null. Uansett så er det en ypperlig vårskitur da fjellsiden ned mot Grasdalen er ofte er svært skredutsatt under de "tradisjonelle " vintermånedene.

Tid: