|
Startside
 Vandring og Toppturer Svalbard Hovedmeny
StatistikkBrukere: 75Nyheter: 243 Nettlinker: 109 Besøkende: 6518733
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Startside
Vandring og Toppturer Svalbard Hovedmeny
StatistikkBrukere: 75Nyheter: 243 Nettlinker: 109 Besøkende: 6518733
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Lørdag var det klart for nok en dagstur fra Longyearbyen. I utgangspunktet hadde vi tenkt oss til den fraflyttede gruvebyen Pyramiden, men siden vi kun ble to scootere, ville vi ikke dra så langt. Målet ble derfor Tempelfjorden og det innefrossede skipet Noorderlicht. 
Denne dagen var det klart for dagstur for å se på den russiske aktiviteten på Svalbard. Først gikk turen i delvis dårlig sikt og snøfokk til den nedlagte russiske gruva i Coles Bay ca. 20 km sørvest for Longyearbyen. Deretter gikk turen i mye bedre vær langs Isfjorden ut til den russiske bosetningen i Barentsburg. 
Da Per Otto skulle ta et kurs på UNIS (Universitetet i Svalbard) denne våren, kunne jeg ikke la muligheten gå fra meg. Jeg måtte få med meg en tur opp til denne fascinerende øya der langt i nord som byr på et helt unikt friluftsliv. 
Helvetiafjellet er relativt lett tilgjengelig fra Longyearbyen, og har en enestående utsikt over en stor del av Svalbard. Oppstigningen er relativt bratt, og mange høydemeter må forseres da du starter så å si på havnivå. Jeg tok turen 26. februar 2005, og det var den første dagen jeg så solen denne vinteren - en stor opplevelse.