Urdadalsryggen er en spennende ryggtravers midt i hjertet av Jotunheimen. Turen starter enten fra Spiterstulen eller Leirvassbu. Fra Spiterstulen er det en innmarsj på 6-7 km i den meget lettgåtte Visdalen. På turen får man med seg 5 topper over 2000-meter. Hvis man går traversen fra nord, dvs. at man starter med Store Urdadalstind blir turen gradvis vanskeligere. Urdadalsryggen er stedvis luftig, og noen steder svært oppsrukket.
Stor-Svuku er den høyeste toppen i Femundsmarka med sine 1416 moh. Toppen ruver markant i det ellers ganske flate skogsterrenget i området rundt. Dette gjør dermed at toppen er et flott utsiktspunkt. Svukuriset er nok det vanligste utgangspunktet for denne turen. Fra DNT-hytta er det T-merket rute de rundt 600 høydemeterne til toppen. Vi besteg toppen fra andre siden som en avveksling fra vår fisketur i Grøtådalen. Turen gikk fra Grøtådalen, via landemerket Oasen og derfra direkte opp til toppen.
Den brede Dyrhaugsryggen er en klassisk og populær skitur fra Turtagrø i Hurrungane. Denne mai-lørdagen ville vi imidlertid prøve oss på en av rennene ned til Ringsbotn fra toppen av Store Dyrhaugstind. Den vestvendte fjellsiden byr på mange snørenner som ikke er alt for bratte. Vi kom tilfeldigvis over en variant som resulterte i en av årets artigste og flotteste nedkjøringer. Fast, fin og myk vårsnø, sammen med et orginalt rutevalg gjør at denne ruta lett kan anbefales til andre.
Lørdagen var egentlig planlagt brukt på o-løp på Fosen, men når værmelding viste 20 grader og skiføret fortsatt var brukanes, måtte jeg bare komme meg på fjellet. Lørdag morgen satte vi kursen for Budal og topptur på Forollhogna.
Siste dagen i april -08 og solen har allerede vist seg oftere etter den lange perioden med snø og skredfare. Dessuten så det ut til å vare to, tre dager til før det var meldt regn. Det var dags for en drøm å prøves. Å gå 65 km fra Nordkjosbotn i sør til Lyngseidet i nord langs en så høy, deilig og sikker vei jeg kan finne frem med kart, kompass og alpinski på beina.
Skårasalen er en av Sunnmørsalpenes klassiske skiturer. Når man samtidig velger å kjøre ned til den veiløse gården Skår og fergetransport tilbake blir dette fort en minnerik og spesiell opplevelse. Denne solrike onsdagen i april var det mange som valgte å gjennomføre denne turen i praktfullt påskevær.
Gjørarenna eller Saudalen som den egentlig heter er lett å dra kjensel på når man kjører riksvei 70 mot Sunndalsøra fra Oppdal. På lang avstand ser renna ut som den stuper rett ned fjellsiden, men som så mange andre snørenner er dette kun et synsbedrag. Renna er bred og fin og har en helning på mellom 30-35 grader, kanskje opp mot 40 grader i enkelte partier. Med en høydeforskjell på over 900 meter er dette en ypperlig renne-tur. Rasfaren må man selvfølgelig ta i betraktning, og man må også passe spesielt på den løse fjellsiden til høyre når man går oppover. Vi kjørte renna på panserføre. Start og mål er på gården Hjelle litt sør for Gjøra.
Fløtatinden er antagelig Øksendalens skitopp nummer 1. Mange velger å gå opp og kjøre ned på samme sted. Det vil si via Saufjellet. Vi prøvde oss på en alternativ nedkjøring ned til Ljøsåbotnen mellom Fløtatind og Trondskjortetind. Her er nedkjøringen brattere, men gir dessverre en ekstra oppoverbakke før man kan sette utfor den siste fjellsiden ned til Brandstadbu. Litt flatt lys gav ikke de beste forholdene denne dagen, men området og spesielt rennene på Trondskjortetind skal utforskes nærmere ved neste mulighet.
Søndag 4.januar satt vi oss i bilen mot Eresfjord og Skjorta. Snøen hadde lavet ned i et par dager og pudderalarmen hadde gått. Dagen startet flott, men dessverre skyet det mer og mer over. Lyset ble flatere og flatere, og toppen av Skjorta lå innpakket oppe i skydekket. Toppen ble derfor ikke besøkt denne gangen. Vi startet istedenfor nedkjøringen fra ca. 1550 moh. Legger ut noen bilder fra oppstigningen som viser det blasse januarlyset speile seg på karakteristiske fjelltopper rundt Eresfjord og omegn.
De fleste av de ca. 30 000 som besøker Gaustatoppen hvert år tar den korteste veien fra Stavsro. Det finnes en rekke andre alternativer til ruter opp til en av Sør-Norges mest markante topper. Vi valgte nordvestryggen opp til toppen fra Selstali. Dette innebærer en travers av hele den umiskjennelige toppryggen fra nord til sør. Toppryggen er fri for de store utfordringene, men gir samtidig masse tid til å studere Norges videste utsikt. Fra toppen kan man se hele 50 000 km2 på klare dager.