Lørdagen var egentlig planlagt brukt på o-løp på Fosen, men når værmelding viste 20 grader og skiføret fortsatt var brukanes, måtte jeg bare komme meg på fjellet. Lørdag morgen satte vi kursen for Budal og topptur på Forollhogna.
Det er rart hvordan man gleder seg til de lange og lyse sommerdagene når vintermørket er på det sterkeste. Kontrastene er enorme fra vinterens bekmørke til det nesten evige sollyset midtsommers. Jeg tok turen opp til Skarvan og Roltdalen nasjonalpark for en kort helgetur med en topptur til Storskarven som hovedmål. Sola kommer seg såvidt under horisonten i Trøndelag på denne tiden av året. Naturen yrer av liv absolutt hele døgnet. Naturens innbyggere utnytter timene, minuttene og sekundene til det fulle.
Noen ganger er det lett å forstå hvorfor noen nedkjøringsalternativer er mer populære enn andre ned fra en fjelltopp. Den normale nedkjøringen fra Dronningkrona følger samme vei som oppstigningen, dvs. fjellsiden fra Sandvikhaugen og ned mot Dalsbøen i Viromdalen. Denne ruta er kjent for sine stabile og gode snøforhold. På denne turen bestemte vi imidlertid oss for å prøve en alternativ nedkjøring, Dronningkrona – Sandvikdalen – Sunndalsfjorden. Det viste seg at vi smertelig skulle få erfare hvorfor de aller fleste velger normalveien ned fra denne toppen. Sandvikdalen var ikke så lett å ta seg frem i; tett bjørkeskog som sammen med en bratt og ulendt fjellside krevde sitt mot slutten av en lang dag på tur.
Svarthøtta er en av de mest markante toppene i de nordøstlige delene av Trollheimen. Sammen med Trollhetta og Blåhøa er dette utmerkede utkikkspunkt for å studere topper i Trollheimen mot vest, eller for å speide utover de flatere og roligere fjellområdene mot øst. Denne turen ble en av de mer stemningsfulle med blant annet solnedgang på toppen, strålende vær og svært behagelige temperaturer selv om vi ikke skriver mer enn starten av februar. Telt og overnattingsutstyr ble fraktet opp til 1350 moh. for etablering av en teltplass med panoramautsikt mot blant annet de to "snotene", Neådalssnota og Snota. To av Trollheimen mest kjente landemerker.
På Oppdal ble det i helgen registrert det tredje største snøfallet på 25 år. Det snødde også godt mange andre steder i Sør-Trøndelag. Det kraftige snøfallet gjorde at det ble svært så vinterlig når det klarnet opp utover søndagen. Mattis og jeg gjennomførte en spontantur til Mortenskåten nordøst for Almås i Gauldalen fra lørdag til søndag. Det ble en flott tur med mye løssnø, biff, kaffe og bayer. Et par bilder publiseres derfor for å videreformidle litt "god gammeldags" vinterstemning.
De fleste har muligens en oppfatning om at jula skal være en rolig og avslappende tid. Dessverre blir nok mange grepet av den paniske julegavehandelen, og andre stressende gjøremål som bare "må" gjøres før julaften. Vi la derfor turen inn til en av NTNUI sine aller koseligste og avslappende koier, nemlig Rindalsløa helt nord i Trollheimen. Det ble en avslappende helg i en koie som oser av sjel og gode historier i de grove tømmerstokkene som utgjør tak og vegger. Vi var i godt selskap, "Mustafa" var svært opptatt med sine nattlige gjøremål når det siste stearinlyset ble blåst ut sent på kvelden.
Juni betyr lange og lyse dager i Trøndelag. Hanne og jeg tok en helgetur til Brungmarka i praktfullt sommervær. Solnedgangen fra toppen av Rensfjellet ble observert oppe på toppen av varden godt kamuflert i en jervenduk. Dette ble en helg med noen magiske og stemningsfulle opplevelser i et veldig bynært terreng.
Kongskrona er det høyeste punktet på fjellmassivet Vinnufjellet mellom Sunndalsøra og Viromdalen. Det er en av norges få bredekte topper. Toppturen fra parkeringen i Viromdalen er drøy på våren, da vi måtte bære skia opp de første 500 høydemeterne. Kongskrona er imidlertid en variert tur, igjennom frodig dalskog og opp til bredekte fjellsider lenger oppe i høyden. 8 timer tok turen tur/retur Dalen i friskt vær med white-out opp mot toppen.
Jeg påstår at den norske fjellheimen må være en av de bedre plassene å tilbringe nasjonaldagen på. Mattis og jeg tok turen til Trollheimens landemerke, Snota for å gå lage vårt eget 2-manns sterke 17.mai tog. Værmeldingen viste overskyet og nedbør dagen før, men dette skulle nok en gang vise seg å være feil. Det ble en flott dag i fjellet med lett og tørr nysnø på toppen. Vi måtte faktisk brøyte løype innover i starten fra Gråsjøen.
Målet for turen var korte dagsetapper, bålstemning under grove furulegger og sjitprat i soveposen. Arenaen for turen ble lagt til Vera-fjellene, et område like sør for Skjækerfjella i Nord-Trøndelag. Vi kjørte av E6 på Verdal, inn forbi Stiklestad, videre forbi Vuku. Herfra er det snaue 4 mil delvis på grusveg inn til Vera.