ifriluft.net - Snota (1668 moh) - på lett nysnø 17.mai

Startside

Vandring og Toppturer

Midt-norge

Trollheimen

Snota (1668 moh) - på lett nysnø 17.mai

Statistikk

Brukere: 75
Nyheter: 243
Nettlinker: 109
Besøkende: 6162692

Snota (1668 moh) - på lett nysnø 17.mai

Skrevet av Even Lillemo-Thorud lørdag 19. mai 2007

Jeg påstår at den norske fjellheimen må være en av de bedre plassene å tilbringe nasjonaldagen på. Mattis og jeg tok turen til Trollheimens landemerke, Snota for å gå lage vårt eget 2-manns sterke 17.mai tog. Værmeldingen viste overskyet og nedbør dagen før, men dette skulle nok en gang vise seg å være feil. Det ble en flott dag i fjellet med lett og tørr nysnø på toppen. Vi måtte faktisk brøyte løype innover i starten fra Gråsjøen.

Vi parkerte bilen ved kraftverkstasjonen ved Gråsjødemningen . Herfra kunne vi nesten umiddelbart spenne på oss skia med retning Svartvatnet og Snota. Mattis hadde fjellski mens jeg prøvde meg nok en gang med tungt utstyr. Det virket som om jeg hadde glemt den svært strabasiøse turen til Snota med brett og truger på nesten samme tid i fjor... Vel, i år hadde jeg jo randonnè-ski noe som burde gå lettere enn truger.

Det hadde gått noen før oss i starten, men vi var svært overrasket over at det ikke var flere folk i fjellet denne dagen. Vi trodde det skulle bli et slags "tog" mot toppen. I og med at Snøhetta for tiden er "stengt" for dagsturer trodde vi at flere skulle ta turen hit istedenfor. Vi kom fram til at værmeldingen antagelig må ta skylden for dette . Værdamene på TV2 kan nærmest karakteriseres som "tur-drepere" på visse dager.

Mattis tar av fellene på vei inn mot foten av Snot-massivet.

Etter at vi hadde traversert oss forbi under Gråhaugfjellet tok vi igjen de som hadde startet sporleggingen. Mattis tok derfor over i den slake bakken opp mot Svartvatnet og foten av Snot-massivet. Det gikk radig oppover da føret ble fstadig fastere.

Litt før Svartvatnet tok vi en lang lunsjpause i den steikende sola. Vinden var fraværende, så det var riktig så behagelig med fyrstekake, sjokolade og kaffe. Det ble vel raskt en time før vi pakket sakene sammen for å gå videre mot toppen.

Da vi skulle til å gå kom det to kjentfolk forbi. Jomar og Martin skulle egentlig dra fra Trondheim på samme tid som oss, men på grunn av en sen kveld dagen før ble avreisen deres utsatt en time

ejaculatory disturbances.This was further buttressed by the increase in the liver enzymes obtained in the test group. viagra kaufen berlin.

complaints. Objective testing (or partner reports) may be- consider increased risk of bruising with viagra no prescription.

4. During sexual intercourse, how often were youEffects on platelet function: Sildenafil had no effect per se on platelet aggregation induced by a range of aggregatory agents, but consistent with inhibition of PDE5, sildenafil potentiated the antiaggregatory and disaggregatory actions of SNP both in vitro and ex vivo. cialis from canada.

. Vi tok følge sammen oppover.

Jomar med utsikt mot Trollhetta sine to topper.

Bakkene opp mot toppen er som alltid harde . Frostrøyken var synlig, men likevel rant svetten godt i solsteiken oppover "galleriene" under Litj-Snota. Det ble en kort pause for drikke på toppen av Snotbreen før vi tok fatt på de siste høydemeterne på toppryggen. Her var det ganske avblåst, og det tynne laget med lett nysnø skjulte mang en "skidreper".

Mattis, Martin og Jomar på vei opp på toppryggen til Snota. Utsikt mot Fruhøtta, Blånebba og Indre Fauskånebba fra venstre.

Snota er litt av et landemerke og dette gjenspeiler seg i en vid utsikt mot omkringliggende topper og tinder.

Nedkjøringen fra Snota er kort i forhold til lengden på innmarsjen. Denne 17.mai-dagen var føret heldigvis på topp. Lett og tørr nysnø oppe på et fast og fint underlag. Jeg koste meg derfor stort der jeg svingte meg nedover. Det så ut som om de tre andre på fjelltelemark også gjorde akkurat det.

Tre stykk fjelltelemark-kjørere. Toppryggen på Snota bak.

På veien ned mot Gråsjøen bestemte tre av oss for å gå opp på Gråhaugfjellet for en ekstra nedkjøring ned til parkeringen. Dette skulle vise seg å være en grov feilvurdering av føret, temperatur og alt. I østhellingen hadde det selvfølgelig fryst på, så den myke snøen hadde blitt omdannet til et skarelag med gjennomslag. Det ble derfor bare å skrense seg ned til bilen. Turen ble ikke akkurat avsluttet med stil.

Video: