Neådalssnota (1621 moh) - under åpen himmel i måneformørkelse
Skrevet av Even Lillemo-Thorud
søndag 09. november 2003
Helgetur til Trollheimen med bestigning av Neådalssnota (1621 moh.) Fantastisk vær og to overnattinger under åpen himmel sier vel sitt om en meget vellykket tur.
Det var på høy tid med en skikkelig fjelltur igjen. Dette ble bevist ved at jeg hadde glemt både termos og drikkeflaske, mens Mattis hadde glemt den selvskrevne "Talrikslådan." Det var med andre ord på høy tid med en oppfrisking, og nok en opplevelse av Trollheimen. Fjellområdet som stadig overrasker med positivt fortegn.
Turen startet ved Storlia et lite stykke innenfor Bårdsgården turisthytte. Vi hadde med oss ski, men siden skiføret ikke så veldig lovende ut valgte vi å gjennomføre turen til fots. Klokken 17.30 kom vi oss avgårde i måneskinn innover mot Lomtjønna. Etter knappe to timers gange fant vi en fin fin leirplass i lia under Storbekkhøa. Månen skinte kraftig, og skapte en trolsk stemning. Kveldens meny var "Pasta di Parma", pils og en liten Jäger sammen med kaffen.
Som vanlig var vi særdeles trege neste morgen. Solen skinte fra en helt skyfri himmel og varmet godt. Mattis tok en liten jaktrunde for å se etter noen ryper like rundt leirplassen, og jammen ble det ikke fangst allerede ved det første skuddet. Jeger'n Mattis skrøt allerede da av en optimal dag.. Etter at risengrynsgrøten var satt til livs pakket vi sammen og la av sted opp lia mot Neådalssnota. Sola varmet godt i lia.
Det gikk greit nedover mot Snotdalen. Neådalssnota tronet i horisonten mens vi slet oss innover dalen og begynte stigningen mot toppen. Mattis oppdaget igjen noen ryper og måtte ta en liten jaktøkt til. Jeg brøytet løype oppover mot skraret mellom Neådalspiken og Neådalssnota
. Det var svært tungt å gå i snøen som ikke bar noe særlig godt. Sola hadde steiket i lia hele dagen, og "påskeføret" gjorde hvert steg unødvendig tungt. Lunsjpause ble tatt i skaret. Teltplass fant vi litt lengre oppe på ca. 1200 meters høyde
. Der satt vi fra oss sekkene, og tok fatt på de siste 400 høydemeterne til toppen. Det gikk greit oppover ryggen der det stadig var bare flekker å gå på. Det ble straks værre når vi kom opp til den siste bakken opp til toppen. Vi gikk stadig igjennom snøen, og det hele minte mer om krabbing enn vanlig gange de siste 200 høydemeterne. Men vi bet tenna sammen. Neådalssnota skulle ikke klare å stoppe oss en gang til slik den gjorde forrige vinter.
Fra toppen var det storslagen utsikt selv om klokka hadde blitt litt mer enn planlagt. Fargene som solnedgangen skapte i vest var helt enkelt fantastiske. Vi skrev oss inn i protokollen og la merke til at det ikke hadde vært folk der siden september. Slikt synes vi alltid er litt gøy. Det bar nedover igjen etter litt fotografering i et langt høyere tempo enn på vei opp
The hepatic portal veins, bile ductules and hepatic artery within the portal tract were all visible (Figure 1). viagra from canada Sildenafil is mainly cleared from the plasma non-renally (clearance around 41 l/h, comparable to hepatic plasma flow), with a mean terminal half-life of approximately 4 hours..
contraindications to specific oral drugs or who experience cialis from canada performance, persistent erectile dysfunction should be.
. Vi så fram til noen rolige kveldstimer i soveposen på steinhylla 400 meter lengre nede. Vel nede igjen måtte jeg sette opp teltet for lufting etter den uheldige episode med den "ikke dønn tette" ølboksen i sekken. Heldigvis hadde boksen ligget langt nede i sekken slik at ikke noe annet hadde blitt vått. Det hadde antageligvis ikke vært noe særlig å krabbet inn i en sovepose lett dynket i øl. "Flaks", sa Severin Suveren.
Selv om jeg ikke trodde at jeg skulle få med meg nattens måneformørkelse klarte vi også å få med oss den på denne turen. Mitt på natta våknet Mattis og jeg nesten samtidig av at det plutselig hadde blitt mye mørkere
. Det var skikkelig artig å få med seg selv om jeg ikke helt forstod hva som foregikk der oppe når jeg søvning tittet ut av soveposen.
Søndag morgen hadde vi igjen like god tid, været var like flott og vi fortsatte å nyte det behagelige friluftslivet. Det bar hjemover i tolvtiden på godt føre. Det var mye lettere å gå denne dagen enn den forrige, og tempoet var godt der vi trasket med kurs for skaret mellom Storbekkhøa og Halsbekkhøa. På veien overrasket vi ei rype som satte seg ned igjen i en lovende posisjon for jeger'n Mattis. Taktikken ble lagt, og Mattis begynte å snike seg innpå. Selv om kanskje Mattis trodde han kunne klare å lure rypa, hadde den nok full kontroll over situasjonen og lettet elegant før Mattis kom på skuddhold. Surt, men spenningen var der ihvertfall der jeg lå og observerte med kikkerten. Mattis var på konstant utkikk etter rype nummer to på denne turen, og jaktet to plasser til før vi hadde kommet oss tilbake til Storlia i 15.30 tida.
Endelig klarte vi å komme oss på toppen av dette ypperlige utsiktspunktet i Trollheimen. Vi var nok en gang utrolig heldige med været. Overnatting under åpen himmel i 6 varmegrader i november hører nok med til sjeldenhetene. Når jeg også legger til at det var i 1200 meters høyde blir det hele nesten helt utrolig.
Vandring og Toppturer 
Bli den første til å kommentere denne artikkelen
