ifriluft.net - Snotbreen - liten men oppsprukket bre under Snota

Startside

Isklatring og Bre

Midt-norge

Trollheimen

Snotbreen - liten men oppsprukket bre under Snota

Hovedmeny

Startside

Vandring og Toppturer

Statistikk

Brukere: 75
Nyheter: 243
Nettlinker: 109
Besøkende: 6050729

Snotbreen - liten men oppsprukket bre under Snota

Skrevet av Even Lillemo-Thorud lørdag 29. august 2009

Trollheimen er ikke akkurat mest kjent for å være et isbre-eldorado. I Trollheimen ligger de største breene lengst mot sørvest i Innerdalen og Vinnufjell massivet. Lenger mot nord er antallet og størrelsene mindre. Breen under landemerket Snota er det imidlertid litt størrelse på. Innmarsjen fra Gråsjøen er relativt drøy sammenlignet med større breer i Bre- og Jotunheimen, men kjøreturen fra vårt utgangspunkt i Trondheim er tilsvarende raskere, så valget var derfor relativt enkelt denne helgen sent i august.

Bretur i sentrale deler av Trollheimen hører helt sikkert til sjeldenhetene. Breene kan vel knapt kalles breer, men hører kanskje mer hjemme i kategorien "snø- eller isfonner". Vi tok imidlertid sjansen på en tur til den lille breen som ligger øst for landemerket Snota. Ingen av oss visste hvordan forholdene skulle være. Vi var redde for om det i det hele tatt var noe is igjen å boltre seg på. De mindre breene i de sentrale delene av Trollheimen har minket mye i størrelse de siste årene. Den mest kjente breen og isformasjonen, Speilsalen kollapset som kjent sent i november 2007.

Snota ruver i bakgrunnen da vi går de siste meterne inn til "Snotbrevannet" og Snotbreen fra nordøst. Den grønne fargen til "Snotbrevannet" avslører at en aktiv bre ligger i nærheten.

Ut i fra fargen på fjellsidene rundt Snotbreen har det for ikke mange årene siden ligget betydelig større is og snømengder i dette området. Snotbreen har både vært større i utbredelse og ikke minst mye tykkere enn den utgaven som ligger der i dag. Fjellet og fjellsidene i området har den typisk renskurte lysebrune eller lysegrå fargen som tydelig viser at området tidligere var dekket av snø og is hele eller store deler av året.

Turen startet innerst på veien inn langs vestsiden av Gråsjøen. Tau, klatre- og isutstyr ble pakket i sekken. En lang motbakke på flere kilometer ventet oss på vei inn til Snotmassivet og Svartvatnet. Været var upåklagelig. Vi la i vei i et jevnt tempo. Dagen hadde allerede blitt 12 før lunsj ble inntatt ved Svartvatnet.

Fra Svartvatnet går det en ny sti i SV-retning mot høyde 1046 . Dette er en fin snarvei istedenfor å følge den T-merkede stien mot Trollheimshytta

- hyperprolactinaemiaâ€¢ Arrange initial follow-up to assess efficacy of therapy and tolerability of patient to viagra billig.

ejaculatory disturbances. viagra generic â€¢ Routine and necessary: an assessment necessary in all.

primary care settingClearly, the selection of therapy is strongly influenced by cheap cialis.

. Stien er muligens allerede tegnet inn på nyere kart. Den vil i hvert fall bli tegnet inn om ikke så lenge. Når vi kom inn på T-merkede stien rett før den bratte bakken opp mot høyde 1270 møtte vi et par turfølger som var på vei ned fra Snota. Vi var tydeligvis litt sent ute..

Snotbreen har gått sterkt tilbake de siste årene, og er stedvis sterkt oppsprukket. Her fra nedre del.

Forventningene til breen steg i takt med antall høydemetre som ble tilbakelagt. Stemningen steg betraktelig når det grønnblå isvannet nedenfor Snotbreen ble oppdaget i løpet av de siste meterne inn til brekanten. Dette så lovende ut! Ved brekanten tok vi på oss seler, stegjern og bant oss inn i tauet. Det var fire i taulaget.

Snotbreen var svært oppsprukket. Bresprekkene var ikke så dype, men det store antallet gjorde det utfordrende å finne en rute igjennom labyrinten. Flere steder gikk vi oss fast før vi etter nærmere sondering fant en farbar rute. I mangel av stegjern slet Erik en del på det glatte føret, men ved hjelp av to isøkser, armstyrke og balanse reddet han seg igjennom isblokkene.

Breen har to deler som er i ferd med å bli to separate deler. Etter at vi var ferdige med den første og nederste oppsprukne delen var det et flatere og rolige område før brefallet på del nummer 2 begynte. På vei opp til del 2 fulgte vi rester av et smeltevannsystem som slynget seg oppover mot det øverste platået.

Oppover smeltevannsrenner fra "sør" mot "nordbreen".

På det andre platået startet den andre delen med bresprekker og en ny labyrintutfordring for å komme videre . Her oppe var naturlig nok breen tykkere enn lenger nede og sprekkene var derfor dypere og mer spektakulære .

Sprekkene roet seg etter hvert som vi nærmet oss toppen av breen. Likevel var det flere sprekker som så ut til å gjemme seg under snødekket, og det var et par snøbroer som vi listet oss fint over. Heldigvis falt ingen igjennom selv om det hadde vært en fin erfaring og trening i redning.

Tiden går fort når man har det artig, og etter et kort påfyll av energi på toppen av breen satte vi kursen de ca. 8,5 km tilbake til bilen ved Gråsjøen. I skumringen var vi tilbake ved bilen godt fornøyde med dagens bretur i det sentrale Trollheimen.

En flott dag i fjellet krydret med en spennende bretur nærmer seg slutten, men først venter ca. 8 km retur til Gråsjøen. Her er det tett mellom rød-merkingene på den DNT-merkede stien mellom Snota og Trollheimshytta. Trollhetta er lett gjenkjennelig i bakgrunnen.

Nyttige opplysninger: