Startside arrow Vandring og Toppturer arrow Østlandet arrow Skarvheimen arrow Finse til Ustaoset - i sol og snøstorm
Finse til Ustaoset - i sol og snøstorm Skriv ut E-post
Skrevet av Even Lillemo-Thorud Saturday 29. April 2006
Denne 2 dagers turen inneholdt det meste. Strålende solskinn, vind, snøvær, ”whiteout” og regn. Planen var egentlig å gå Hallingskarvet på langs, men noen gnagsår satte en stopper for dette. I ettertid var dette egentlig helt greit. Været hadde nok vært enda verre der oppe da vi våknet til kraftig vind og tilnærmet ”whiteout” lørdags morgen. Ruta ble improvisert underveis, men ble til slutt Finse- Haugastøl via Storetunga og videre på beina (!) til Ustaoset.
Vi våknet til godvær fredags morgen, men vi lå likevel lenge og brukte god tid på frokost og morgenkaffen. Dagen var derfor blitt ganske gammel før vi satte kursen nedover Finsefetene mot Storetunga. Det var ikke mange skyene på himmelen, og sola tok skikkelig. Passeringen av toglinjen gikk fint i undergangen til Rallarvegen like ved Larsbu. Fellene ble tatt på for å forsere en av dagens få lengre bakker opp til Tverråvatni.

Lunsjstopp ble tatt like før vi var kommet opp på Storetunga platået. Herfra var det god utsikt mot Hardangerjøkulen. Der oppe hadde skyene forsvunnet og vi irriterte oss litt at det ikke var like fint vær der i går, men slik er det jo ofte i fjellet og ”skystoppere” som Jøkulen er svært utsatt for slikt.

Innover Storetunga ble skiføret litt løsere, så tempoet ble automatisk justert litt ned. Hele veien var det god utsikt mot Hallingskarvet i nord. Skarvet sitt høyeste punkt Folarskardnuten tok seg godt ut fra denne synsvinkelen. Den fortonet seg som en hvit hette oppe på den ellers svarte stuprekka mot sør. På vei ned i Lengjedalen ved Lengjedalslægret tok vi på nytt en kort pause i vårsola. Vi vurderte om vi skulle følge Skarverennsløypa videre, men den hadde fokket såpass igjen at den var til liten hjelp. Ruta videre ble derfor lagt mer rett på via nedre Hellevatnet. Ved n. Hellevatnet kom vi innpå et scooterspor som gjorde at vi kunne holde et langt høyere tempo. Det tok ikke lang tid før vi var framme ved Bjørnabulægret. Teltplass ble på en åpen og vindfull slette, men med god utsikt mot Folarskardet og Folarskardnuten. I løpet av kvelden løyet vinden og det ble nærmest vindstille. Gradestokken viste 11 minusgrader når vi sa god natt.


Lunsjstopp med god utsikt mot Hardangerjøkulen

Det går ikke alltid et tog

I løpet av natten blåste det på nytt opp. Nå var det sterkere vind enn dagen før, samtidig drev det litt fuktig snø. Temperaturen hadde nemlig steget en god del siden klarværet i går kveld. Dette førte til nok en forandring i planene. Utenfor teltåpningen var det tilnærmet ”whiteout” så det var ingen vits i å fortsette videre mot Geilo. Uheldigvis var vi nødt til å komme oss hjem denne dagen. Hvis ikke hadde jeg nok stemt for å ligge værfast til været og sikten bedret seg. Etter en kaotisk pakking av ustyr og telt satte vi derfor kursen mot Haugastøl. Vel, i starten var jeg helt retningsvill og ville ha oss til å gå 90 grader feil. Helene hadde heldigvis bedre kontroll og jeg fikk om litt justert meg inn mot sør.


Kraftig snofokk under pakking lørdags morgen (foto: Helene Aasland)

Vi var heldige og hadde litt medvind nedover mot Haugastøl, så de 6 kilometerne ble unnagjort på rundt 1,5 time. Vell nede ved rv. 7 tok vi beina fatt på de 10 kilometerne som gjenstod før Ustaoset. Vi hadde et håp om å rekke et tog som vi sånn omtrentlig viste når hadde avgang fra Ustaoset. Toget stopper nemlig ikke lenger på Haugastøl.


Snart framme ved Ustaoset

Asfaltkilometre er alltid seige, og det var det til de grader denne gangen også. 10 kilometer med 75 mm skisko er ikke særlig behagelig, og det virket som om Ustaoset aldri skulle dukke opp langs veien. Ved Vesle Ustevatnet tok jeg på meg skia, og dette var et deilig avbrekk fra den kjedelige traskingen. Helene prøvde også men foretrakk etter en liten stund å gå tilbake til veien. Jeg basket meg igjennom noen hyttefelt før jeg igjen også måtte ut på asfalten. Dette var like ved Solheim. Derfra var det heldigvis bare 500 meter igjen til Ustaoset stasjon. Omtrent 5 minutter før vi kunne kommet oss bort til stasjonen, samtidig som vi hadde målet i sikte kom toget kjørende forbi oss…. Selvfølgelig litt for tidlig for at vi kunne rekke det. Hvilken nedtur…!

Taxi ble derfor eneste løsning for å komme oss tilbake til Geilo innen rimelig tid. Heldigvis ble det ikke så altfor dyrt.

Kart:
  • Turkart "Finse" 1:50 000
  • Turkart "Hallingskarvet" 1:50 000



Oversiktskart med rute [Fullversjon]


  Bli den første til å kommentere denne artikkelen
RSS kommentarer

Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer.
Vennligst registrer deg.

Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6
AkoComment © Copyright 2004 by Arthur Konze - www.mamboportal.com
All right reserved

 
Neste >
© 2019 ifriluft.net
Joomla! is Free Software released under the GNU/GPL License.