ifriluft.net - Store Dyrhaugstind (2147 moh)

Startside

Vandring og Toppturer

Vestlandet

Hurrungane

Store Dyrhaugstind (2147 moh) - midt blant kremen

Statistikk

Brukere: 75
Nyheter: 243
Nettlinker: 109
Besøkende: 5328219

Store Dyrhaugstind (2147 moh) - midt blant kremen

Skrevet av Even Lillemo-Thorud Monday 14. May 2007

Store Dyrhaugstind ligger midt blant Hurrungane sine mange "kremtopper". Fra Turtagrø er det imidlertid en nærmest sammenhengende oppoverbakke med en stigning på 1250 høydemetere til toppen. Dette skjer i løpet av rundt 5 km i luftlinje. En drøy bakke som tidvis kan virke endeløs. Det positive er at man kommer rett inn "hjertet" av Hurrungane. Store Dyrhaugstind ligger midt mellom Skagastølstindane i øst og Ringstind- og Soileibotntindane som danner rammen i vest.

På Highcamp sin andre tur-dag valgte Are, Marius og Torbjørn å dra til renna på Vestre Austbotntind

considering sildenafil usage (11) . To date, there is no cheap viagra online H 2 antagonists (cimetidine).

. Vegard og jeg ville heller gå opp til Store Dyrhaugstind direkte fra campen på Turtragrø. Det gode været fra turen til Store Ringstind dagen før hadde holdt seg. Ja, det var kanskje enda færre skyer på himmelen denne dagen . Turværet var kort sagt strålende. Lufttemperaturen var imidlertid lav, så vi håpet på gode kjøreforhold på veien ned. Vi hadde nemlig hørt noen rykter om fantastiske snøforhold høyere oppe på ryggen.

Vi gikk avgårde på skareføre fra Turtagrø. Temperaturen steg fort der vi sakte men sikkert jobbet oss oppver, så "barisen" ble fort tatt frem.

På vei opp Dyrhaugsryggen med Skagastølstindane som mektige naboer.

Utsikten mot Skagastølstindane på Skagastølsryggen var strålende. Norges 3. høyeste topp, Storen tronet over oss i øst. Motbakken fra Turtagrø er langdryg. Det er lett å tenke at man har kommet seg til det punktet der ryggen smalner av for, bare å oppleve at det kommer en ny bakke.

Rett inn i himmelen...

Vi gikk i et jevnt tempo oppover ryggen. Det var ingen grunn til å stresse på en dag som denne i slike omgivelser. Oppe på "toppen" av ryggen åpenbarer utsikten seg mot omkringliggende tinder seg for alvor. Storen med "Hytta på bandet", den bratte nordsiden på Dyrhaugsryggen og i det fjerne sees Stølsnostind og Falketind.

Fra dette punktet gikk vi noen meter til før vi satt fra oss skia. Vi gikk videre opp mot noe som kan kalles "Nordre" Dyrhaugstind. Dette er ingen topp, men en varde markerer starten på det smalere og luftigere partiet videre sørover på ryggen.

Store Skagastølstind sett fra Dyrhaugsryggen. Hytta på bandet ligger ved foten av ryggen ned fra toppen. Mektige og alpine omgivelser.

Vi gikk videre på ryggen med fortoppen til Store Dyrhaugstind midt i mot. Det var en god sti i snøen bortover ryggen. Fortoppen ble delvis rundet på vestsiden. Etter at fortoppen var rundet så vi rett bort mot Store. Vegard hadde latt stegjern og isøks bli liggende igjen nede i campen, så han valgte å vente på meg der. Jeg måtte naturligvis gjøre et topp-forsøk.

Renna ned mot Ringsbreen fra Dyrhaugsryggen skal sikkert prøves ut..

Det var to klatrere med ski på ryggen før meg opp "cruxet" til Store. Dette var en kort snø og isdekt 3 meters hammer hvis man gikk ryggen direkte. Jeg la merke til at det var spor lenger ned i fjellsiden vest for toppen. Disse virket å ta et veivalg rundt toppen for å komme seg opp.

"Cruxet" er tilbakelagt på vei opp til toppvarden på Store Dyrhaugstind (foto: Vegard Rødseth Brede)

Jeg fant frem stegjern og breøksa som jeg heldigvis hadde båret med meg oppover. Selv om denne hammeren var svært kort var den samtidig relativt utsatt. Det var langt ned mot Skagastølsbreen langt der nede i øst. Snø og isforholdene var helt perfekte og hammeren ble forsert uten problemer. Herfra var det kun noen få meter bort til toppvarden.

Utsikt mot sørvest med to av Hurrunganes mest fremtredende topper; Store Ringstind og Store Austbotntind. Sistnevnte konkurerer kanskje helt i det øverste skiktet i den konkurransen.

Utsikten var helt fantastisk. Denne dagen skjulte heller ikke Store Austbotntind seg i skyene . Skagastølstinder, Ringstinder, Austbotntinder og Soleibotntinder lå der på rekke og rad.

Hammeren ble forsert uten problemer igjen på tilbaketuren. Vegard og jeg gikk så sammen tilbake mot "Nordre" Dyrhaugstind for en liten lunsjstopp.

Store Dyrhaugstind med det luftige klyvepartiet opp til toppen midt i mot langs ryggen. Midtre Dyrhaugstind sees lenger bortover ryggen mot venstre.

Etter noen minutter med fyrstekake og flott utsikt gikk vi tilbake til skiene for å ta for oss av "desserten". Nedkjøringen skulle vise seg å bli helt utrolig. Skiføret var kanskje enda bedre enn på Store Ringstind dagen i forveien. Det var bare å kruse nedover ryggen via lange svinger i lett nysnø.

Lenger nede på ryggen var derimot nysnøen borte og skareføret tok over. Det var heldigvis bare kun en kort del av nedkjøringen, så glade og fornøyde kom vi tilbake til Turtagrø etter nesten 5 timer på tur.

Tid: