ifriluft.net - Juratinden (1712 moh)

Startside

Vandring og Toppturer

Vestlandet

Roms- og Eikesdalen

Juratinden (1712 moh) – alt på en gang

Statistikk

Brukere: 75
Nyheter: 243
Nettlinker: 109
Besøkende: 6050560

Juratinden (1712 moh) – alt på en gang

Skrevet av Even Lillemo-Thorud søndag 28. mai 2006

Juratinden er en karakteristisk topp innerst i Grøvdalen. Fra nord ser toppen ut som en loddrett fjellvegg, fra nordøst som en sylskarp spydspiss og fra øst som et stort tårn. Dette er en typisk vårskitur med start til fots i grønne omgivelser nede i dalen, midtpartiet gjennomføres på ski før oppstigningen avsluttes med rangling og lett klatring det siste stykket opp til toppunktet. Til dessert venter en lang og fin nedkjøring i storslagne omgivelser.

Turen startet fra Trondheim fredag kveld. Vi stoppet ved Mjelva like øst for Åndalsnes for å klatre i skumringen. Etter at det hadde blitt mørkt tok vi oss inn i Grøvdalen og rullet ut posen ved sætertunet Rabben. En kort natts søvn ventet før vi kunne ta fatt på morgendagens utfordringer.

Temperaturen fallt under frysepunktet i løpet av natten så vi kunne vente oss flotte snøforhold oppover mot Juratind. Oppstigningen startet til fots under skyfri himmel. Etter ca. 300 høydemetre kom vi oss inn på snøen. Skiene ble tatt på for å sette kursen oppover mot Hoemskardet. Juratinden viste seg for første gang etter kun noen hundre meters gange . Den steile nordveggen viste oss nok en ny profil av denne majestetiske toppen. Rundt oss var det bratte tinder på alle kanter . Et stort snøras hadde rast ut fra toppen merket 1508 nordvest for Nyheitind. Det var svært overraskende å se hvordan og hvor langt raset hadde kommet bortover den lille sletta under toppen. (Se bilder av dette i bildegalleriet)

Etter at vi passerte snøraset ble det merkbart brattere. Den harde snøen gjorde det mye greiere å forsere bakken til fots enn med ski under beina. Vi tok en kort "sjokkis" pause på toppen før vi satt på oss skia for å ta oss inn til Hoemskardet.

Juratinden stikker opp av snøen som et massivt tårn. Her er toppen sett på vei inn fra Hoemskardet.

Fra Hoemskardet fortonet Juratinden seg som et stort tårn som stakk rett opp av den store hvite snøflata

aalways or sildenafil preis.

yohimbine have been utilized empirically without thementioned, affordability is a prime factor in influencing viagra no prescription.

trazodone, testosterone or any other therapies to treat ED) and patients with known raised prolactin or low free testosterone levels, hypotension (i. buy cialis canada performance (1,2) ..

. En flott profil. Med "tårnet" i sikte forserte vi de siste høydemeterne opp til Hoemsbreen i et lite lag med tørr nysnø.

Det var få problemer å ta seg opp på toppryggen fra Hoemsbreen. Fra breen var det en snøfonn som lå som en "rampe" opp til ryggen. Vell oppe på ryggen tok vi en kort lunsjpause mens vi beundret utsikten mot sørvest mot blant annet karakteristiske Vengetinder og Trolltinder.

Vi tok samtidig av oss skiutstyret og fant fram igjen joggeskoene som passet bedre til klyvingen og klatringen opp mot toppunktet enn stive plaststøvler. Vel, ikke alle i turfølget hadde med ekstra sko. Are ledet an oppover ryggen med skisko. Vi hadde med oss et lett 30 meters randotau + noe enkelt sikringsustyr.

Toppryggen bød på artig klyving. Det var som så mange andre steder stedvis ganske løst, men vi kom oss uten problemer opp til den siste hammeren som sperrer for toppunktet . Her er det ganske luftig og sikringsmidler er nødvendig selv om det er mange som gir blaffen i det også her. Vi klatret oss opp en kort taulengde før vi kunne stå på det lille toppunktet. Utsikten var mildt sagt fantastisk. Vikesoksa i nordøst, Hoemtinden i øst og nevnte Vengetinder og Trolltinder i sørvest. I horisonten tronet også Snøhetta i øst.

Det ble et par rapeller ned fra toppen før vi kunne ta oss ned på snøen for så å traversere oss tilbake til skiutstyret lenger nede på ryggen. Nedkjøringen ble litt uvant for mitt vedkommende. Jeg hadde lånt meg noen telemarkski, men jeg følte aldri jeg fikk helt flyten på skia i bakkene ned fra toppryggen. Savnet etter brettet kom raskt på det gode føret.. Det var nysnø på toppen for så å gå over til "slush" lenger nede. Are briljerte imidlertid med solide svinger i stor fart nedover dalen mot Førhaugsteinan.

"Så fortalte han om Åndalsnes et lite tettsted i Romsdalen omgitt av høye fjell, hvor det var så vakkert at moren hans alltid hadde sagt at det var der gud hadde begynt da han skapte verden, og at han hadde brukt så lang tid på naturen i Romsdalen at resten av verden måtte gjøres i hui og hast for å bli ferdig til søndag"

Jo Nesbø - "Flaggermusmannen"

Kjente skitopper rundt Isfjorden sett fra toppen av Juratinden. De to "tvillingtoppene" Kyrkjetaket og Kjøvskardtinden sees mitt i bildet.

Dagen ble avsluttet med en buldre-økt på Skiri i Romsdalen. Etter endt økt rullet vi ut posen for å sove over til søndag. Kveldsmat ble kylling-wraps på engangsgrill. Myggen meldte for første gang sin ankomst dette turåret, så ørepropper måtte settes inn for å få noen timer på øyet. Myggoljen må nok legges til som en fast artikkel i tursekken fremover...

På søndag ble det en liten klatrerunde på klatrefeltet ved Slettafossen i Romsdalen før kursen igjen ble satt mot Dombås og Trondheim.

Video: