Startside arrow Vandring og Toppturer arrow Midt-norge arrow Trollheimen arrow Rindalsløa - førjulsstemning i ei trivelig koie
Rindalsløa - førjulsstemning i ei trivelig koie Skriv ut E-post
Skrevet av Even Lillemo-Thorud Sunday 16. December 2007
De fleste har muligens en oppfatning om at jula skal være en rolig og avslappende tid. Dessverre blir nok mange grepet av den paniske julegavehandelen, og andre stressende gjøremål som bare "må" gjøres før julaften. Vi la derfor turen inn til en av NTNUI sine aller koseligste og avslappende koier, nemlig Rindalsløa helt nord i Trollheimen. Det ble en avslappende helg i en koie som oser av sjel og gode historier i de grove tømmerstokkene som utgjør tak og vegger. Vi var i godt selskap, "Mustafa" var svært opptatt med sine nattlige gjøremål når det siste stearinlyset ble blåst ut sent på kvelden.
Veien inn til Gråsjøen ble valgt som utgangspunkt. Dette er et naturlig valg hvis man har tilgang på bil, siden dette både er kortere og har mindre stigning enn hvis man må gå fra Rindal (Bolmen). Vi hadde dessuten med oss to stykk pulker som skulle prøves ut. Jeg hadde en flunkende ny Acapulka Expedition Tour 135 som skulle testes ut. Hanne skulle for første gang prøve å gå med pulk, så hun fikk mitt modifiserte "Paris" skibrett.

Det er alltid vanskelig å finne frem i mørket. Orienteringen på 1:50 000 kart blir spesielt vanskelig når terrenget er mer "oppsprukket" enn det kurvene på kartet klarer i gjengi. Dette var tilfellet for terrenget vest for Rindalsløa. Et område som ser greit ut på kartet, men som vi klarte å rote oss litt inn i. Vi ble "fanget" av et bratt bekkedrag som gikk skrått oppover i lia mot Gaddfjellet. Dermed ble det noen ekstra høydemetre før GPS'en ble tatt frem og den rette kursen ble lagt frem til Rindalsløa. Koia er ikke enkel og finne. Den ligger godt gjemt nede i en liten dal under noen store furuer.

Det hender at ved-situasjonen ikke er "tipp-topp" på koiene til NTNUI. Det var dessverre tilfellet på Rindalsløa denne helgen. Vedlageret var nesten tomt, og den veden som var kuttet opp var av det svært våte slaget. Jeg må innrømme at det måtte mer enn èn fyrstikk til for å få fart på ovnen den kvelden. Fyr ble det nå til slutt, men ikke den helt store varmen p.g.a den nevnte vedkvaliteten.

Kveldsmaten var det alltid så tradisjonelle "murergryta", som nesten er obligatorisk som fredagsmiddag når man er på koietur.


Lyset i fjellet i desember er magisk. Flott og "arktisk" vil jeg kalle det. Når det i tillegg er vindstille og et par minus er det bare å stå stille og nyte.

Det ble en sen fredagskveld, men til slutt ble det siste stearinlyset blåst ut. Da våknet koia sitt faste inventar til live. "Mustafa" var på matjakt, og fant både den ene og det andre godsaken blant våre middagsrester. Romsteringen var både høylytt og intensiv. Det er rart hvor godt man hører når man ligger stille... Søvnen ble heldigvis ikke så veldig forstyrret.

På lørdags ettermiddag var vi klare for en kort tur opp til koia sin nærmeste topp. I flott desemberlys og tilnærmet vindstille vær ble Gaddfjellet avlagt et besøk. Skiføret nede i skogen var ypperlig, men som så mange ganger før på denne tiden av året var det veldig avblåst oppe over tregrensa.


Vinterstemning

Lørdag ble en stemningsfull kveld med klar stjernehimmel utenfor koia, og god gammeldags julestemning innenfor tømmerveggene. Vi fant noen stokker med tørr ved som raskt ble hugget opp slik at kveldsvarmen ble sikret også denne kvelden.


På Rindalsløa er det lett å finne roen og julestemningen.

Etter at middagen var spist ferdig tok vi en grundig oppvask. I tillegg ble all mat og avfall hengt opp under taket på koia. Dette skulle da holde "Mustafa" borte fra matfatet i løpet av natten trodde vi. Arbeidet gav resultater og vår venn "Mustafa" hadde nok en mer frustrerende natt en den foregående. Det var i hvert fall mye mindre krafsing og romsteringer denne natten.

Søndag ble benyttet til en liten ved-dugnad p.g.a den dårlige vedsituasjonen på koia. Jeg tok meg en tur rundt hytta og sagde ned en tjukk liten tørr furu som forhåpentligvis ville komme koia sine neste gjester til gode.

Etter at alt utstyret igjen var pakket ned i pulkene, satte vi kursen tilbake mot parkeringen på veien inn til Gråsjøen. Denne gangen med rett kurs via Børsetbogsvatnet.

Rindalsløa anbefales på det sterkeste et besøk hvis man er så heldig å ha tilgang til NTNUI sitt store og mangfoldige koienett i Trøndelag. Det eneste unntaket må være hvis man har sterk fobi mot mus, da kan det være at turen ikke blir like avslappende som denne førjulsturen. Hvis man har tenkt å avlegge Rindalsløa et besøk gjelder det å kjappe seg. Det går rykter om at koia snart faller ut av koienettet p.g.a at leiekontrakten med grunneier antagelig ikke kommer til å bli forlenget.

Nyttige opplysninger:

  • 40 kr i bompenger på veien inn til Gråsjøen

Kart:
  • Turkart "Trollheimen" 1:50 000



Kart med rute [Fullversjon]


  Bli den første til å kommentere denne artikkelen
RSS kommentarer

Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer.
Vennligst registrer deg.

Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6
AkoComment © Copyright 2004 by Arthur Konze - www.mamboportal.com
All right reserved

 
< Forrige   Neste >
© 2017 ifriluft.net
Joomla! is Free Software released under the GNU/GPL License.