Startside arrow Vandring og Toppturer arrow Vestlandet arrow Breheimen arrow Tverrådalskyrkja (2088 moh) - inn i tåkeheimen
Tverrådalskyrkja (2088 moh) - inn i tåkeheimen Skriv ut E-post
Skrevet av Even Lillemo-Thorud Monday 07. May 2007
Dagen etter turen til Lodalskåpa var vi på plass ved Sota Sæter og Breheimen for en ny 2000-meters-tur. Tverrådalskyrkja er et naturlig toppturmål fra Sota Sæter der toppryggen troner over Liavatnet i sør. Toppen er også den høyeste i området og kan på solrike dager gi en vid utsikt. Det opplevde dessverre ikke vi da snøværet trakk inn i løpet av dagen slik at toppen ble besteget i kuling og snøfokk.
Turprogrammet denne helgen var intensivt og hardt. Ikke før vi hadde kommet oss ned fra Lodalskåpa før vi satt oss i bilen for kjøreturen over Strynefjellet til Skjåk og Sota Sæter. Intensivt opplegg, men ingen kan vel si at vi ikke utnyttet helgetimene på en god måte.

Vi hadde slått opp teltene rett sørvest for DNT-hytta Sota Sæter. Dette var antagelig langt mindre enn den vanlige 200-metersgrensa, men siden det ikke akkurat krydde av folk gikk det greit for denne gangen. Det var faktisk bare oss på Sota Sæter denne søndagen.

Avmarsj ble litt over klokken 9. Vi satte kursen til fots mot den T-merkede stien til Fortundalsbreen og Trulsbu. Det ble noen meter til fots før vi kom inn til snøflekkene som skulle ta oss igjennom småskogen og opp i Tverrådalen. Snøen var hard og det var hardt å kante skia på skrå langs fjellsiden. Beina var også ganske tunge og slitne etter gårdsdagens høydemetere, så her var det bare å bite tenna sammen.


Tverrådalskyrkja sett fra Sota Sæter

Værmeldingen var ikke spesielt lovende. Det varslede værskiftet i sør-norge skulle komme utover dagen. Vi kom oss forbi Tverrådalen og inn i Steindalen før de første snøfnuggene traff oss. Været tyknet til og toppryggen til Tverrådalskyrkja forsvant delvis opp i tåka. Vi hadde først tenkt å bestige toppen via "normalveien". Det vil si en bestigning fra sør via Fortundalsbreen. Dette veivalget ble revurdert p.g.a gode de harde snøforholdene, så vi la isteden i vei rett opp brearmen som ligger nord for østryggen opp mot toppen. Det blir vanligvis frarådet å velge denne ruta p.g.a store sprekker. Denne dagen vurderte vi det imidlertid anderledes.


På vei opp brearmen til Tverrådalskyrkja. Skyene og nedbøren har kommet. Toppen sees oppe til høyre.

Omkring 200 høydemetere under toppen satt vi fra oss skia. Herfra var det stort sett steinur til topps. Vinden hadde tiltatt og det vanrette snødrevet kjølte godt i ansiktet. Det kan være at flere av oss i et svakt øyeblikk var inne på tanken om å snu, men heldigvis var det ingen av oss som sa dette høyt. Det hadde da vært irriternede å måtte snu i så kort avstand fra toppvarden. Vi begynte derfor på de siste meterne til fots. Sigbjørn ledet an med meg på slep. Snøen var hard, men vi kom etter hvert inn i noen gamle spor som hjalp oss godt opp det bratteste partiet. Resten av gruppa valgte å ta på stegjern som en ekstra sikkerhet opp bakken.


Toppvarden på Tverrådalskyrkja. Utsikten var begrenset. Det blåste og snødde friskt opp mot toppen, så noe langt opphold på toppen ble det ikke.

Det ble et kort opphold ved toppvarden i det dårlige været. Utsikten var svært begrenset, men vi fikk likevel et inntrykk av den bratte vestsiden til Tverrådalskyrkja. Vestsiden stuper bratt ned til Harbardsbreen.

Sigbjørn og jeg gikk raskt ned fra toppen og ned til skia uten å vente på resten av turfølget. Vi måtte komme oss noen høydemetre ned for å finne litt le for den kraftigste vinden.

Skia ble spent på, og brearmen ble kjørt i begrenset sikt. Skarpt betongføre i utgangspunktet, men nysnøen som hadde kommet i løpet av de siste timene gjorde det litt mykere.

Vi fant oss en stein i kanten av breen som ly for vinden, og satt oss ned for å vente på resten. Det var kjølig bak steinen, men etter hvert kom de 4 andre kjørende forbi. I Steindalen og Tverrådalen hadde snøen kommet i "sugekopp" utgave. Den våte nysnøen sugde seg nesten helt fast i skia, og en retur som hadde gått som en lek på skareføret vi hadde på turen inn, ble nå preget av frebrilsk staking.

Nedover i småskogen regnet det, så her bedret heldigvis glien seg betraktelig. Det var imidlertid svært utfordrende å finne en sammenhengende snørenne så langt som mulig ned mot Sota Sæter. Den råtne vår-snøen var ikke spesielt lett å forsere, og flere ganger kjørte skia seg fast med resulterende tryn.

I lett regnvær var vi tilbake ved Sota Sæter etter omlag 7 timer på tur.

Tid:
  • 7 timer

Nyttige opplysninger:

  • Isøks og evt. stegjern kan være nødvendig på de siste høydemeterne.

Kart:

  • Turkart "Breheimen" 1: 100 000

Relaterte artikler

Ingen relaterte artikler


Kart med rute [Fullversjon]


  Bli den første til å kommentere denne artikkelen
RSS kommentarer

Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer.
Vennligst registrer deg.

Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6
AkoComment © Copyright 2004 by Arthur Konze - www.mamboportal.com
All right reserved

 
Neste >
© 2017 ifriluft.net
Joomla! is Free Software released under the GNU/GPL License.