Startside arrow Vandring og Toppturer arrow Midt-norge arrow Trollheimen arrow Svarthøtta (1548 moh) - solnedgang over Trollheimen
Svarthøtta (1548 moh) - solnedgang over Trollheimen Skriv ut E-post
Skrevet av Even Lillemo-Thorud Sunday 10. February 2008
Svarthøtta er en av de mest markante toppene i de nordøstlige delene av Trollheimen. Sammen med Trollhetta og Blåhøa er dette utmerkede utkikkspunkt for å studere topper i Trollheimen mot vest, eller for å speide utover de flatere og roligere fjellområdene mot øst. Denne turen ble en av de mer stemningsfulle med blant annet solnedgang på toppen, strålende vær og svært behagelige temperaturer selv om vi ikke skriver mer enn starten av februar. Telt og overnattingsutstyr ble fraktet opp til 1350 moh. for etablering av en teltplass med panoramautsikt mot blant annet de to "snotene", Neådalssnota og Snota. To av Trollheimen mest kjente landemerker.
Det er ca. 4 år og 11 måneder siden min februar-påske-tur til Snota i 2003. Den gangen var også temperaturen høy, og sola skinte fra knallblå himmel. Det samme var tilfellet når jeg rundet bakketoppen på riksvei 700 mellom Berkåk og Nerskogen, og det østlige Trollheimen ønsket meg velkommen på best mulig måte. Været var i ferd med og lette. Det lå an til en strålende dag. Turens startsted skulle være parkeringen ved Sørøyåsen. Turkartet lå brettet ut i bilen, men selv om avkjøringen opp til Sørøyåsen var godt skiltet fikk jeg det ikke til å stemme med kartet. Det skulle vise seg at den avmerkede kjerreveien hadde blitt utbedret etter at kartgrunnlaget til min utgave av turkartet "Trollheimen" hadde gått i trykken. En skikkelig bom var dermed et faktum, men jeg kom meg etter hvert inn på den rette veien med det pragende skiltet "Sørøyåsen" (man skal ikke alltid stole på kartet...).


På veien fra Berkåk til Nerskogen åpenbarer det østlige Trollheimen-panoramaet seg. Blåhøa og Svarthøtta sees henholdsvis til venstre og høyre på bildet.

Start-problemene var ikke helt over ennå. Væromslaget hadde gjort veien opp til parkeringsplassen glatt, og mine piggfrie vinterdekk hadde ikke mye feste. Etter at jeg nesten klarte å sette meg fast på flata under møtet med en annen bil bestemte jeg meg for å legge på snøkjettingene (disse ligger alltid i bilen vinterstid). Hurtigkjetting kalles det, men 30 minutter gikk nå før jeg fikk kjørt de siste meterne opp til parkeringsplassen. Nå var kjettingene på plass, og de samme problemene skulle i hvert fall ikke inntreffe under søndagens retur.

Pulken var så og si ferdigpakken, så det tok ikke lang tid før jeg var på vei inn til Minnilldalsmyran og Svarthøtta.

Skiføret var godt. Jeg tok sikte på å runde Sol- og Kløfthaugan på sørsiden. Dvs. at jeg fulgte Minnilla opp mot Storbekkøyan.


Ei enslig rype ble observert i Minnilldalsglupen.

Lunsj ble tatt sittende på pulken rett sør for Storbekkhaugan. Temperaturen var behagelig i solskinnet. Litt ekstra smurning ble lagt på før jeg tok meg opp de få høydemeterne opp til Minnilldalsglupen. Snøen var hard og sammenpakket over tregrensa, så det var tungt for anklene å gå på tvers i den slake lia innover glupen. Falkfangarhøa og hesteskoen rundt mot Svarrthøtta lå i synsranden. Fellene ble lagt på når jeg tok fatt på bakkene mot Svarthøtta i nord. Telt med tilhørende utstyr skulle fraktes helt opp til vann 1346 rett sør for Svarthøtta sin sørrygg. Værmeldingen var lovende for morgendagen, så jeg tok sjansen på en litt utsatt leirplass, men med desto bedre utsikt mot kjente topper i de sentrale delene av Trollheimen.


Kan ikke klage en teltplass med slik utsikt...

Telt ble satt opp før jeg satte kursen opp mot Svarthøtta i solnedgangen. Utsikten mot omkringliggende topper var fantastisk. Svarthøtta gir panoramautsikt mot både Neådalssnota, Snota og Trollhetta. I det fjerne ser man også de spisse tindene rundt Innerdalen. Den lave kveldssola skapte en ekstra spesiell steming.

Oppover toppryggen ble det mer og mer avblåst. Jeg måtte snirkle meg igjennom labyrinten av snø og stein. Det siste stykket opp mot toppen ble forsert til fots. Svarthøtta har en markant profil mot øst, men mot vest er toppen avrundet og "fredelig".


Toppen av Svarthøtta sett fra vest. Det var svært avblåst oppe på toppene, og det siste stykket opp til toppen ble forsert til fots. Resfjellet sees til venstre.

Fra toppen av Svarthøtta ble kameraet brukt flittig. Utsikten var upåklagelig. Det var tilskuerplass ned mot "Litlhelvete" mellom Trollhetta sine tre topper, og vidstrakt utsikt mot Forolhogna sin karakteristiske profil i øst.


Trollhetta sine tre topper med juvet i mellom med det treffende navnet "Litlhelvetet". I bunnen av juvet ligger det et lite vann ved navn "Trollauget".

Jeg ble på toppen til sola måtte gi tapt for horisonten, og forsvant bak fjellene i Innerdalen.


Utsikt østover fra Svarthøtta. Forolhogna sin markante profil sees i bakgrunnen midt i bildet.

I løpet av kvelden og natten skyet det over, og i løpet av økte også vinden i styrke. Heldigvis stemte meteogrammet på yr.no perfekt for denne helgen, og den forespeilede oppklaringen ut på formiddagen skulle vise seg og stemme perfekt. Det er dessverre ikke alltid slik at værmeldingen stemmer i midt-norge...

Finværet fortsetter

Det var ingen grunn til å stå opp tidlig søndag morgen. Utsikten ut fra teltåpningen var av det grå slaget under dagens første lyse timer. Rundt klokken 11 begynte skyene og trekke seg unna, og finværet kom på nytt til syne. Dagens plan var av det uambisiøse slaget. Jeg skulle bare ta meg tilbake til parkeringen på Sørøyåsen. Det vil si at de aller fleste av kilometerne ville foregå i nedoverbakke.


Artige snø og isformasjoner på både ski og telt.

Nedoverbakke kan være utfordrende nok med en utålmodig pulk på slep, men både pulk og person kom seg greit ned fra teltplassen oppe op sørryggen. Kjølen ble passert mellom toppens to toppunkt. Ned fra Kjølen og på flyene under toppen var det svært isete og avblåst. Det ble lange svinger i og med at pulken hadde store vanskeligheter med å finne feste, og den vinglet til tider litt for mye frem og tilbake. Skismurningen forsvant like fort som kilometerne nedover bakken, så det ble mye staking i rykk og napp bort til Solhaugtjønna. Ved Solhaugtjønna tok jeg en kort matpause.


Svarthøtta fra Minnilldalsmyran.

Videre gikk kursen rett over Minnilldalsmyran utenfor preparerte løyper som går ut fra parkeringen på Sørøyåsen. På grunn av det fine været tok jeg meg en liten rast i enden myra. Påskestemningen rådet, og selv om ikke februarsola tar like mye som senere på sesongen, så var det riktig så behagelig med litt sjokolade og drikke med ryggen mot en stein i østenden av Minnidalsmyran.

Den siste biten opp til parkeringen ble forsert på glatte ski igjennom hyttefeltet. En flott og stemingsfull helg i Trollheimen var unnagjort. En av de få med finvær i februar 08.

Kart:
  • Turkart "Trollheimen" 1: 50 000

Nyttige opplysninger:
  • Veien opp til parkeringen er godt skiltet, men ikke vist på turkartet

Relaterte artikler



Kart med rute [Fullversjon]


  Bli den første til å kommentere denne artikkelen
RSS kommentarer

Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer.
Vennligst registrer deg.

Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6
AkoComment © Copyright 2004 by Arthur Konze - www.mamboportal.com
All right reserved

 
< Forrige   Neste >
© 2017 ifriluft.net
Joomla! is Free Software released under the GNU/GPL License.