Skrevet av Even Lillemo-Thorud
søndag 02. mars 2003
Trekanten, den klassiske turen i Trollheimen. Gjevilvatnet- Jøldalshytta- Trollheimshytta- Gjevilvatnet. 3 dager i strålende vintervær og overnatting i telt. Det ble nok en tur med skikkelig påske stemning.
Først var det egentlig planlagt å gjennomføre en koietur til Kamtjønnkoia, men planene ble forandret til å gå "Trekanten" i Trollheimen. "Trekanten" er kanskjeden mest klassiske turen i Trollheimen. Ruta går om sommeren fra Gjevilvasshytta - Jøldalshytta- Trollheimshytta og tilbake til Gjevilvasshytta igjen. Vinterstid blir turen et par mil lengre p.g.a. at veien inn til Gjevilvasshytta ikke blir brøytet.
Turen startet fredag morgen fra Trondheim, og vi var framme og klare til å legge av gårde fra Gjevilvatnet i 11 tiden. Det var nok en gang klar og blå himmel, og alle deltagerne var i kjempehumør når vi startet med kurs for Jøldalshytta
. Den første mila inn til Gjevilvasshytta gikk raskt p.g.a. flotte oppkjørte spor. Like ved Gjevilvasshytta stoppet vi for å spise lunsj. Vi fant oss en fin hyttevegg. I solsteiken begynte påskestemningen for alvor å bre seg. Turen fortsatte innover Gjørdøldalen på skarpt føre. Sola steiket, og svetten silte.
Ved solnedgang kom vi fram til turens første teltplass i nærheten av "Øysætra" i Gammelseterdalen. Middagen var Mariannes kyllinggryte med tilhørende ris
. En stor smaksopplevelse med andre ord!
Vi var ikke så tidlig oppe neste morgen. Klokken begynte vel å nærme seg 11 før vi hadde klart å rydde teltplassen og var klare til avmarsj. Dagsplanen var å gå strakeste veien til Trollheimshytta for å sette opp teltet der, for så å kanskje klare en topptur før det ble mørkt. Det sylskarpe føret var der fremdeles, så det varte ikke lenge før smørningen var skrapet av. Derfor var det fint at dagens rute gikk i en bekkedal, med slake bakker. Like under Trollhetta hadde det gått et stort snøskred. Det var kanskje et 100 meter bredt skred som hadde gått tvers over den trange dalen.
Vi kom oss omsider bort til teltplassen like ved Trollheimshytta. Været var fortsatt upåklagelig, og sola varmet godt da vi satte oss ned for å spise lunsj; Marits spesiallagde brødskiver.
Jeg vet ikke om det var noe spesielt i de brødskivene, men etter lunsj var plutselig ingen av oss klare for noen topptur. Jeg hadde lekt litt med tanken av å være to ganger på Snota i løpet av en uke, men etter lunsjen var ikke det særlig aktuelt. Det var så herlig å slappe av i det fine været. Vi bestemte oss derfor for å lage en skiskytter inspirert stafett. Stafetten gikk som følger: Skigåing- liggende skyting- løping- stående skyting- skigåing med innlagt slalomløype
. Innsatsen fra deltakerne var upåklagelig. Marianne ble den store vinneren med to seire av to mulige på to forskjellige lag.
Den siste turdagen voknet vi opp til overskyet vær. Vi hadde forberedt oss på litt dårligere vær den siste dagen p.g.a. værmeldingene dagen før, men når vi var ferdig med å pakke sammen sakene hadde det lettet, og det samme fantastiske været fortsatte. Planen den siste dagen var selvfølgelig å gå tilbake til Gjevilvatnet, men vi ville også ta turen oppom Blåhø for å se Trollheimen fra en annen vinkel. Etappen startet bratt opp til Slettådalen. Utsikten mot Snota var fantastisk. Trollheimens dronning ruver majestetisk i terrenget. Det fortsatte slakt oppover i Slettådalen. Alle var i fin form, men jeg fikk store problemer når vi startet på bakken opp til Svarttjønnin. Jeg var helt kjørt, og hadde store problemer med å komme meg den riktige veien oppover bakken. Matpausen på toppen av denne bakken var derfor på høy tid for min del. 4 gode skiver hjalp virkelig på formen, og jeg kunne sette kursen mot Blåhø sammen med de andre. Jeg hadde vært på Blåhø før i forbindelse med koieturen til Kamtjønnhytta i november
generalised arteriopathy or localised as seen after pelvictonically contracted. There is a constant but minimal blood viagra online.
and their partnerpossible following appropriate education, including buy cialis canada.
. Selv om det var snø også da var dette første bestigning på ski. Det var artig å kikke i protokollen på toppen og se at vi hadde vært de siste som var på toppen i 2002. Utsikten fra Blåhø var like fantastisk som sist gang. Det meste av Trollheimen er synlig fra toppvarden i godt vær.
Nedkjøringen var virkelig artig. Føret var ikke det beste, men det gikk an å sette noen telemarksvinger i bakkene ned fra toppen. Vel nede ble igjen tok vi på oss sekkene vi hadde satt ifra oss før toppturen, og la i vei ned til Gjevilvasshytta og Gjevilvatnet. Det ble nok en frisk utforkjøring. Alle begynte å merke at dagens tur hadde vart i en del timer. "Hva hender med Brink'en", ble stadig kommentert hvis man hang litt etter. Ved Gjevilvasshytta var vi tilbake i de oppkjørte løypene, og da fikk plutselig noen av oss nye krefter. Tempoet ble skrudd kraftig opp, og Marit som hadde vært "Brinken" de siste kilometerne ledet an med friske fraspark. Det gikk fort unna den siste mila. Etter 9 timer var vi framme med bilen, slitne men fornøyde.
Det hadde vært nok en vellykket tur i Trollheimens varierte og ville natur.
Da vi hadde fått satt oss inn i bilen med kursen for Oppdal hadde nok alle en tanke i hodet: "Nå skal det bli deilig med burger og cola!"
Vandring og Toppturer 
Trekanten, den klassiske turen i Trollheimen. Gjevilvatnet- Jøldalshytta- Trollheimshytta- Gjevilvatnet. 3 dager i strålende vintervær og overnatting i telt. Det ble nok en tur med skikkelig påske stemning. 
Bli den første til å kommentere denne artikkelen
