Startside arrow Vandring og Toppturer arrow Nord-norge arrow Lyngsalpene arrow På ski fra Nordkjosbotn til Lyngseidet
På ski fra Nordkjosbotn til Lyngseidet Skriv ut E-post
Skrevet av Patrik Jonsson lørdag 18. april 2009
Siste dagen i april -08 og solen har allerede vist seg oftere etter den lange perioden med snø og skredfare. Dessuten så det ut til å vare to, tre dager til før det var meldt regn. Det var dags for en drøm å prøves. Å gå 65 km fra Nordkjosbotn i sør til Lyngseidet i nord langs en så høy, deilig og sikker vei jeg kan finne frem med kart, kompass og alpinski på beina.
Blå golfen parkeres rett utenfor Nordkjosbotn. Sommerfugler i luft og mage. Jeg blir tipset av en man å prøve skooterløypa rett før Bruelva for å ta meg opp i Lysvassdalen. Han blir siste menneske jeg kommer til å se på tre døgn.

Klokken er fire om ettermiddagen og dette må nesten være den varmeste dagen hittil i år. Snøen ligger der tross alt enda og det blir dermed en fin tur helt opp til den første leir straks før Lysvatnet, syv kilometer unna. Teltet settes på plass på en avblåst kolle og primusen må smelte snø for vannet ligger enda et stykke under snøen. Ferdigstekt bacon med hurtigmakaroner.



Klokka halv seks er det så dags å prøve seg på Rieppetinden 1493 m. Har lurt en del på hvordan veien mellom bre og topp egentlig ser ut. Jeg har hatt flaks for det blitt en kald natt med ett par, tre minus og solen er der enda. Ingen skred de kommende timene og lett å ta seg frem, håper jeg. Breen avsluttes i en renne. Eggen leder videre i samme stigning til topp-platået tar til. Drøye 200 høydemeter på beina går ganske greit.
Utsikten er ikke å bli lei av, så det må bli spisepause før en kort tur ned og ennå kortere vei opp på Biellogaisa 1356 moh. Skaresnø i 50-45 grader helling i vente. Det kjennes ikke så stabilt som planlagt. Sikkert en side som med sine 750 høydemeter i bra snøførhold hadde vært noe av det aller beste. Dager som denne må den solrike, breie og flatere eggen være et langt bedre valg.

Det er bare to kilometer til haugen øst før den nordlige Durmålstind og camp to igjen, når skien plutselig dykker dypt ned i sukkersnøen. Innser at dette blir på trynet så like godt å kaste fullt framover og rundt. Greit for meg men ikke bindningen som brister i bakre del. Nåvel, skal vel uansett bruke mest tid oppover noe som enda går greit.

Klokka er bare halv to så det blir en deilig ettermiddag med tørking av klær, matlaging og mp3-lytting. Finner vann og får en provisorisk vask. Litt skare har det blitt over natta. Turen går videre mot Langdalstindane og via to deilige pass er jeg nede på den nordlige breen. God skikjøring. Lette skyer drar fram men humøret på topp med Elvis i øreproppene i den perfekte stigningen mot Ellendalstind. Før videre tur må jeg nok velge den østlige platåtoppen på Imagaisa 1510. Prøver å finne høyeste punktet og går så rett mot nord og finner en god vei nedover breen. God utforbakke, snø og en del blåis så dette må nok vare en av de deiligste nedkjøringane i Lyngen, tenker jeg.



Vel nede på Steindalsbreen står jeg ovenfor valget å gå mot Goverdalen og Jiekkevarri-traversen eller den ikke fullt så vakre Veidalen via passet i nord. Med den dårlige værmeldingen for søndag og med tanke på at jeg tross alt er alene er valget enkelt. Siste teltplass blir derfor en plass like over Dalbotn. Det har vært en lang dag og på kvelden faller lett regn. Hører på svenske radiodokumentarer på mp3, mislykkes med å sende sms og lurer på hvordan jeg kan ta mig opp på Vestbreen i morgen.

Morgenens gode nyhet er at solen er tilbake den dårlige att natten blitt litt for varm for skareføre. Finner drikkevann etter ett par svinger ned mot Dalbotn og finner veldig mye vann på min vei over elva fra Sydbreen og Balggesvahjiekki. Går mot den blå, digre, sprukkne brefronten og kjenner meg riktig så liten. Venstresiden er skredutsatt. Høyre ser ikke heller så bra ut. Det går sikkert men man borde nok være to med tau mellom. Til slutt finner jeg en renne på høyresiden og prøver å gå på beina opp. Litt is på toppen ellers går alt, til min store lettelse greit og jeg velger bort skiene ennå en stund for en gåtur langs sidemorenen til breen blir flakk og till tilsynelatende sprekkfri.



Erkjennelsen er god for dette må ha vært siste vanskelige del. 65 kilometer og 5000 høydemeter er snart unnagjort. Bare den fine løypa til Rypdalsvatnet og så Kvalviksdalen ut til veien seks kilometer sør fra Lyngeidet igjen. Flere pass, topper og breer som jeg før turen ikke visste hvordan de så ut har vist seg framkomlige med bruk av ski, feller og skarjern. Dagen etter kan jeg konstatere att værmeldingen stemt godt. Regnet er tilbake.

Relaterte artikler






  Bli den første til å kommentere denne artikkelen
RSS kommentarer

Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer.
Vennligst registrer deg.

Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6
AkoComment © Copyright 2004 by Arthur Konze - www.mamboportal.com
All right reserved

 
Neste >
© 2017 ifriluft.net
Joomla! is Free Software released under the GNU/GPL License.