Når de fleste hører om kano i kombinasjon med navnet Femunden, så tenker de fleste Femundsmarka. Vi hadde bare en helg til disposisjon, og derfor ble det ikke tid til å komme oss skikkelig inn i Femundsmarka. Men hvorfor trenger man det?
Ideen om en høstkanotur kom på koietur i Trollheimen helga før. Mattis hadde vært på tur i Femundsområdet en gang tidligere, og visste at det var mulig å få til en fin rundtur ved å padle fra Synnarvika nord i Femunden, over i Feragen og videre i retning av Røros. OG slik ble det. Vi ble en gjeng på totalt 8 stykker som fredag kveld klokken 22.30 sto klare i Synnarvika. Klare for å orientere oss på Norges 3.største innsjø med hodelykter.. Kanoer hadde vi leid hos Langen gjestegård, så disse lå klare ved bredden av Femunden.
Padling i mørke
Det var nok en viss skepsis blant deltagerne om å sette ut på Femunden i bekmørke
. Heldigvis for oss var det blikk stille på sjøen, så det var enkelt å padle. Når i tillegg halvparten av padlerne var o-løpere, så ble det til at vi satte av gårde i mørket. Det var en ganske artig opplevelse å padle under slike forhold. Vi padlet på rekke med hodelyktene vendt bakover slik at det var lett for de som kom bak å følge på. Vi holdt oss hele tiden i synsavstand til land, slik at vi ikke risikerte å forville oss ut på åpent hav.
Planen var å padle rundt Femundsklauva, og nordover igjen mot Nordvika. Her fikk vi tips om at det skulle være fine plasser for oppsetting av telt og lavvo på østsiden av Femunden. På vestsiden er det stort sett bare stor stein, og vanskelig å finne fine plasser. Spørsmålet var bare hvor lett det var å finne disse plassene i stupmørke… Det ble litt fram og tilbake, særlig når halvparten av følget plutselig fikk det for seg at nord var sør og sør var nord. Resultatet ble uansett en utmerket plass med store furuer og helt flat bunn. Om vi var der vi trodde, fikk vi vente med å se til lyset kom dagen etter
. Lavvoen og telt kom opp i en fei, og et hyggelig kveldsbål ble etter hvert fyrt opp. En vellykket kanotur var i gang.
Tømmerrenna fra Langtjønna som svinger seg ned mot Feragen.
Dagen etter våket vi opp til strålende sol. Overraskelsen var stor da vi kunne konstatere at vi faktisk lå i nærheten av der vi trodde. Første bud var å få fart i bålet igjen, og få på svartkjelen. Hovedmålet med turen var ikke å komme lengst mulig, men å kose oss med den fantastiske femundsnaturen. Etter en god frokost, var vi på vannet igjen i 12-tida. Været så ut til å holde seg bra, selv om det blåste litt mer denne dagen. Vi padlet innover Nordvika, var en tur innover Mugga, og jaktet litt på noen gressender som holdt til inne i vika. Det ble imidlertid ikke fangst her. Endene er utrolig vare, og det måtte nok mer taktikk til enn som så
sexual performance are common contributing factors to cialis otc usa the enzymes responsible for the breakdown of the.
. Even prøvde fisket inne her også, og hadde på en minialligator av ei gjedde. Resultatet uten stålfortom ble som det måtte bli
. Sena gikk tvers av.
Innerst i kalven møter vi den første tømmerrenna. Denne er bred og fin, og lett å passere med kano. Ingen problemer. Nede ved Lortholbua møter vi den andre tømmerrenna. Denne kan se fin ut ovenfra, men ikke sett utfor her med fullastet kano. Da går det galt. Vi hadde fått beskjed om dette på forhånd, og bar bagasjen ned på ryggen. Det er ikke lange strekningen, så dette går fort. Vi valgte imidlertid å fløte kanoene i renna, og dette gikk fint. Vel nede i Litllangtjønna kunne vi igjen sette oss i kanoene, og fortsette ferden nedover mot Feragen.
Litt problemer med lange kanoer i bekken det siste stykket ned mot Feragen..
I enden av Langtjønna er det en tømmerrenne ned i Feragen. Denne går ned like ved hytta i enden av vannet. Denne går ikke an å padle ned. Det går imidlertid en elv litt lengre til høyre for tømmerrenna. Her ser man at det ligger ute en platting hvor man kan dra kanoen over i elva. Her kan man fint padle til man kommer ned i Feragen. Elva er litt grunn, men det går fint.
Nordavind på Feragen
Når vi kom ned på Feragen ble vi møtt av en skikkelig nordavind. Det var hvite bølgetopper på vannet, og vi måtte virkelig konsentrere oss for ikke å fylle kanoen med vann. Noen valgte å bære bagasjen et stykke bortover langs land. Det ble til at vi la oss til like i nærheten av der som tømmerrenna kommer ut i Feragen. Her var det en fin, tilrettelagt plass, og vi hadde det jo ikke travelt. Lavvoen ble derfor slått opp, og en lang kveld med bålfyring sto foran oss. Even prøvde nok en gang fisket, men uten hell.
På søndag var det bare Feragselva som skulle forseres. Dette er en skikkelig perle av en elv, og vi tok oss god tid nedover her. Feragselva ender i Håsjøen, og det var dette som var helgas endepunkt for vår del. Herfra måtte vi løpe opp igjen til Synnarvika for å hente bilene, og så kjøre skytteltrafikk opp igjen med kanoene. Litt tungvint, men uansett verdt det!
På vei nedover et av de mange rolige partiene på Feragsevla. Viglfjella i bakgrunnen.
Padling 
Bli den første til å kommentere denne artikkelen
)){kind=link}