Startside arrow Fjellklatring arrow Østlandet arrow Jotunheimen Øst arrow Tjørnhols- og Knutsholstindtraversen
Tjørnhols- og Knutsholstindtraversen Skriv ut E-post
Skrevet av Even Lillemo-Thorud Monday 10. July 2006
Tinderekken mellom Bygdin og Gjende inneholder mange artige og spennende utfordringer for en tinderangler. Vi la opp til en maratontur med start ved veien over Valdresflya via hele 9 topper før avslutning på Gjendebu. Resultatet ble en 17 timers lang traversering av noen av Norges aller fineste 2000 meterstopper.
Etter at vi hadde brukt fredag kveld på å transportere oss sørover fra Trondheim ringte vekkerklokka til Marius tidlig lørdag morgen. Vekkerklokker er irriterende, men denne gangen var det lettere å trykke søvnen ut av kroppen enn vanlig. Helgens langtur stod for tur. Hele 9 topper over den magiske 2000 metersgrensa skulle bestiges. Ruta hadde blitt lagt opp fra Høgdebrotet i øst, via Tjørnholstind, Tjørnholsoksle, Skarvflyløyfttind, Leirungstindan og til slutt Vesle og Store Knutsholstind. Hvis tid og vær holdt seg på vår side kunne det også være muligheter for at vi dro innom Nordre Knutsholstind og den artige Søre Nål litt lenger nord på eggen.

Valdresflya til Tjørnholstind via Høgdebrotet

Klokken var 0640 da vi hadde fått pakket dagstursekken med nødvendig utstyr og proviant. En lang dag i fjellet lå foran oss, så her gjaldt det å fordele kreftene jevnt utover morgen, formiddag, ettermiddag og kveld. Vi la avgårde innover Leirungsmyran i halvskyet vær. Turens første hinder var kryssingen av Leirungsåi. Vi hadde en anelse om at denne kunne være litt stri, men tok likevel sjansen ved å legge veivalget "rakt på". Etter litt sondering langs elvebredden fant vi et grunnere og roligere parti litt sør for en gammel bru-vaier som lå spent over et stryk. Brevannet gjorde at vi fikk en kjølig start på turen, men alle kom seg helskinnet igjennom de blå-grå vannmassene. Heldigvis var turens eneste ordentlige stigning helt i starten. Drøye 1000 høydemetere måtte forseres opp Steinflyi før vi kunne sette beina på toppen av Høgdebrotet (2226 moh).


Tjørnholstind (2330 moh) sin flotte profil i bakgrunnen når vi tar fatt på den siste bakken opp til Høgdebrotet

Selv om undertegnedes fysiske form har sett bedre dager gikk høydemetrne ganske fort unna denne dagen. Etter 3 timer og 20 minutt satt vi på toppen av Høgdebrotet med flott utsikt mot Tjørnholstind i vest og Besseggen i nord. Vi tok oss tid til en kort Fyrstekake-pause på toppen før vi la i vei mot Tjørnholstind. Skydekket datt litt lengre ned når vi var i ferd med å forsere snøbakken opp til Østtoppen (2318 moh). Det luftige partiet mellom hoved- og østtoppen ble derfor forsert uten å få skikkelig følelsen av den relativt steile nordveggen. Det ble et kort opphold i tåka på Tjørnholstind (2330 moh) før turens neste topp stod for tur.

Tjørnholstind til Vestre Leirungstind via Tjørnholsoksle og Skarvflyløyfttind

Tjørnholsoksle (2145 moh) ble turens enkleste bestigning. Det ble en kort avstikker fra ryggen videre over til bandet mellom Skarvflybreen og Skarvflyløyftbreen. Toppen er kanskje ikke så spektakulær og ruver ikke så mye i terrenget som sine naboer, men fra toppen var det likevel flott utsikt mot Kalvehøgdi i sør og opp igjen mot stortoppen Tjørnholstind i nord.

Vi stoppet knapt ved toppvarden på Tjørnholsoksle før kursen igjen var satt videre vestover langs ryggen. Ved brekanten før den bratte bakken opp mot Skarvflyløyfttinden var det igjen dags for en kort Fyrstekake-pause. Fyrstekake er ypperlig turproviant. Jeg forserte bakken opp til toppen via en bar rygg i draget mellom Skarvflyløyfttinden og Søndre Skarvflytind. Jon B og Marius brukte derimot snøbakken litt til høyre for å komme seg oppover. Skarvflyløyfttinden (2250 moh) ble besteget i fin stil. Klokken var nå blitt 1315. Ryggen videre mot Østre Leirungstind (2288 moh) var lettgått til det lille bratte stykket opp mot selve toppunktet.


På vei ned fra Tjørnholsoksle med utsikt mot Skarvflyløyfttinden (nærmest) og den pyramideformede Østre Leirungstinden bak til venstre.

Vi vurderte å ta lunsjpause på toppen, men valgte istedenfor å drøye den til vi kom ned i skaret bort til Vestre. Fjellsida ned fra Østre var løs og stygg, men vi klarte også denne hindringen uten større problemer. Lunsjpause ble tatt på bandet mellom de to toppene med flott utsikt mot Vesle og Store Knutsholstind. Vi observerte flere tinderanglere på stortoppen.

Etter at Drytech'en var bunnskrapt og noen tær var blitt teipet tok vi fatt på ryggen opp mot Vestre Leirungstind. Uhelgivis tyknet det til da vi var oppe på ryggen før starten på klatretaulengden opp mot toppen. Det blåste litt opp samtidig som det kom en regnbyge. Toppen av Vestre Leirungstind forsvant i tåka. Vi ble tvunget til å ta en pause. Vi fant ly for regn og vind nede i en liten kløft oppe på ryggen. Det ble noen lange 30 minutter med venting før vi heldigvis fikk belønning for tålmodigheten ved at skydekket igjen lettet en god del. Det hadde vært surt å måtte returnere ned Leirungsdalen på dette tidspunktet av turen. Det var jo nå den virkelige morroa startet.


Jon B sikrer Marius opp en liten hammer før toppen av Veste Leirungstind. Kalvehøgdi i bakgrunnen.

Opp til Vestre Leirungstind (2250 moh) ventet en 35 meters taulengde med 3'er klatring. Jon B ledet an oppover. Vinde skapte litt problemer for kommunikasjonen, men Marius og undertegnede fikk etter litt knot startet. Fra standplasen var det lett klyving videre mot toppunktet.

Vestre Leirungstind til Store Knutsholstind via Vesle

Ned fra Vestre var det lett ned en ganske løs renne mot innseget ved Vesle Knutsholstinden (2205 moh). Vi kløyv litt opp mot det markerte skaret mellom Vesle og Søre Knutsholstinden. Herfra var det igjen fram med klatretauet. Det ble en kort, lett men luftig taulengde ut mot høyre. Den lette klatringen overrasket oss litt. Klatreføreren for Jotunheimen beskrev nemlig klatring på 3 eller 4 tallet. Opp til toppen var det artig klyving på store og faste steinblokker.


Utsikt mot Store Knutsholstinden fra Vestre Leirungstind. Vesle Knutsholstinden i forgrunnen.

Fra Vesle fortoner Store Knutsholstinden (2341 moh) seg som en perfekt pyramide, og det var bare å raske på for å komme seg opp på turens høyeste topp. Klokken var nå blitt nærmere 1900. Ned fra Vesle var det bratt men lett å komme seg ned. Sørryggen videre opp mot Knutsholstinden er lettgått og har flere spor etter større menneskelig trafikk. Lenger oppe på ryggen bratner det mer til og vi klatret oss litt fast direkte på ryggen. Vi dreide derfor av mot venstre, og etter å ha forsert et lite svaparti kom vi innpå den delvis vardede stien opp fra Svartdalen. Herfra var det lett opp mot toppen. Tauet ble derfor liggende i sekken hele veien opp.


Vesle Knutsholstindens steile profil sett fra nord.

Tåka kom på nytt like før vi nådde toppen, og det ble riktig så surt når det satte inn med en liten snøbyge når vi satt ved toppvarden. Sekkene kom derfor ganske fort opp på ryggen for å ta veien videre nordover langs den kvasse Knutseggi. Tåka gjorde det vanskelig å få noen referanser av hvor langt vi var kommet bortover eggen, og etter at vi gjentatte ganger ble presset nedover i fjellsiden begynte vi å bli usikre på om vi hadde gått ut feil rygg... Det ble foretatt en kort rådslagning og etter kort tid ble vi enige om at vi var på rett vei. Vinden tok kraftig oppe på ryggen og etter kun noen få steg videre ble vi enige om at vi burde returnere ned til Svartdalen. Fjellsiden ned fra eggen så ikke så aller verst ut.. Dette skulle vise seg å være en noe feilaktig antagelse. En del våte svaparti gjorde det litt problematisk å komme seg nedover. Det ble litt leting fram og tilbake i lia før vi igjen kunne gå ”normalt” nedover langs den T-merkede stien i Svartdalen. Det lettet litt igjen når vi var kommet helt ned i dalen, og Store Knutsholstinden og eggen nordover lå igjen skyfri.


Nesten nede i Svartdalen etter å ha brukt unødvendig lang tid ned fra Knutseggi. Utsikt mot nord.

Den siste etappen ned mot Gjendebu ble drøy. Det var ikke bare den bratte fjellsiden ned mot Gjende som tappet krefter, men den T-merkede stien var blitt lagt om etter at vårt turkart var gått i trykken. Dette resulterte i en lang omvei vestover parallelt med Vesleåi før vi omsider kom oss opp til broa som kryssa elva. Dyktig slitne kom vi fram til Gjendebu klokken 2350. Heldigvis var vi heldige og fikk god service i form av tre madrasser, dyner og pledd i Stabburet pluss noen vidunderlige porsjoner med Sjampinjongsuppe. Det verket i føtter og bein, men det var ikke vanskelig å falle inn i drømmeland etter en slik tur.

Kart:

  • 1617 IV "Gjende" 1:50 000
  • Turkart "Jotunheimen Aust" 1:50 000



Kart med rute [Fullversjon]


  Bli den første til å kommentere denne artikkelen
RSS kommentarer

Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer.
Vennligst registrer deg.

Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6
AkoComment © Copyright 2004 by Arthur Konze - www.mamboportal.com
All right reserved

 
© 2017 ifriluft.net
Joomla! is Free Software released under the GNU/GPL License.