Skrevet av Marius Røed Hanssen
mandag 11. august 2008
Klokka er 02.30 lørdag 8. august, og klokka ringer. Jeg slår den av på refleks, og hører Even rasle i posen. Den første tanken jeg tenker er "fy søren, dette orker jeg ikke." Jeg er ikke noe morgenmenneske lenger, og tanken på å trekke på seg våtdrakten for så å hoppe ut i 16 grader varmt vann fristet ikke...
Fikk trykka i meg en banan og litt kanelbolle for å ha noe å brenne under svømmingen, og begynte etterhvert den tunge marsjen ned mot kaia i tusmørket. Rundt omkring så jeg omrisset av fjellene som ligger som et enormt forsvarsverk rundt Eidfjorden, og stjernene funklet svakt bak et lett skylag mens båten som skulle frakte oss ut lyste opp hele det lille tettstedet innerst i fjorden.
På båten var stemningen ganske så trykka, tydelig preget av at det var mange førstegangssvømmere ombord. Flere av de engelske deltagerne fleipa og tulla, de var trolig marinejegere hele gjengen og var godt vant med kaldt vann og svømming i våtdrakter. Eller så var det bare den vanlige engelske oppførselen som man kjenner igjen hvor som helst i verden der man treffer på briter. Det smittet iallfall litt over på meg, og humøret steg et par hakk!
Få meter igjen av svømmingen inn til Eidfjord.
Svømmingen gikk ræva. Jeg ble liggende langt ute i fjorden og plaske, etterhvert helt alene. Det var visstnok ganske sterk motstrøm i år sammenlignet med tidligere år på grunn av tidevannet som gikk ut, og da er strømmen mye svakere langs land. Jeg har ligget på ca 3km/h på alle svømmeøktene mine på forhånd, og følte ikke jeg svømte noe saktere på lørdag. Burde absolutt lagt meg inn mye før, men gjennom hele svømmingen var jeg fullt fokusert på selve svømmingen og tenkte ikke særlig taktisk. Tror også jeg bommet litt på retningen en stund, dette hadde nok også vært enklere å få til å fungere med bedre utsikt mot land.
Sjanglet opp av vannet etter 2.18, og takket være Eirik kom jeg ut fra T1 etter ca 8 minutter, fremdeles litt shaky og med kuldetokter som fikk kroppen til å riste med jevne mellomrom. Trykka i meg litt pizza og drakk bra i starten, før bakkene opp til Vøringsfossen startet ble jeg forbikjørt av to som jeg tok igjen ganske kjapt når det bratte hadde startet
. Tråkket kontrollert oppover med lette tråkk og prøvde å få en god flyt i motbakken, og etter å ha fått en slynge med godsaker på Dyranut var jeg klar for å legge meg i aerodynamisk stilling bortover vidda. Holdt grei fart, rundt 40-50 på flatene og prøvde å holde farta inn i motene før jeg gira litt ned. I forhold til de jeg kjørte forbi tråkket jeg mye tyngre i de korte motbakkene, så intervallene på tunge gir hjemme på småkuperte Østfold-veier i sommer har båret frukter.
Opp mot Vasstulan.
De tre første kulene etter Geilo tok jeg veldig kontrollert, men prøvde å dra på skikkelig nedover der det ikke var krappe svinger. Etter Kikut kom vi innpå et terrengritt som skapte bilkø, og hvis det ikke skjedde noen ulykke her er det nesten et under! Jeg fatter ikke at det går an å planlegge så dårlig fra terrengritt-arrangørens side, det er virkelig skummelt når bilistene har såpass mange syklister å holde styr på både foran og bak seg. Fikk en liten hale av terrengryttere bak meg over toppen, som takket pent for turen da de dukket inn i skogen igjen :-)
På Imingfjell var det nær en liten smell, etter å ha tråkket hardt på i tempostilling på flatene etter fjellovergangen på Dagali, men litt havresuppe med solbærsaft rettet fort opp dette, og jeg kunne cruise nedover mot Tinn Austbygd i god fart uten å brenne for mye. Trykka i meg litt skikkelig med mat nedover og satset på at jeg klarte å holde på det og få i meg litt kalorier under løpingen.
Skifte til joggesko og løpstøy på Austbygda
.
Vel nede i Austbygdi og T2 ventet Even, Eirik og Halvor
Intermediate viagra billig • Hormone replacement therapy for hormonal.
an evaluation of the hypothalamic-pituitary-gonadalthan half buy viagra online.
to facilitate the patient's and partner's (if available) buy cialis canada Care Physician.
. Halvor spilte en viktig rolle de første 25 km av løpingen, som hare og løpende langer, mens Even og Eirik fortsatte i følgebilen og opprettholdt radiokontakt med meg gjennom Halvor. Mutters og fatters var også ivrig med på supportsiden, og stod med jevne mellomrom langs veien og serverte iskald Coca-Cola. Fantastisk! Havresuppa jeg hadde tømt i meg på T2 kom opp igjen etter 1 km, og etter det måtte jeg forsiktig innta banan i bittesmå biter for å sikre inntaket. Hver gang jeg hadde i meg noe flytende med karbo i kom det et lite hikkeanfall, som ble verre og verre utover i løypa. Løp og koste meg i 6min/km de første 25, deretter begynte motbakkene og den siste kraftprøven.
Marius og de gode hjelperne ved avkjøringen til Gaustablikk.
Ved avkjørselen til Gaustatoppen ventet Eirik og Håvard, Astrid hoppet på litt lengre opp, og vi var brått et følge på 5 som småtrippet oppover serpentinerne mot Stavsro. Den siste biten var også pappa med og løp, før vi møtte fjellgeita Even Lillemo med den obligatoriske sekken og var klare for den siste steinete biten. Husker best alle forsøkene til Håvard på å få meg til å drikke cola, og alle hikkeanfallene det førte med seg. Var klar for å spy igjen når som helst, men brått var vi oppe ved hytta og jeg kunne småløpe de siste stegene opp til mål
. For en sjuk, sjuk, sjuk følelse det var, å ha kommet seg for egen maskin fra langt ute i Eidfjorden og helt opp på Gaustatoppen! Felte ei lita gledeståre der oppe da jeg innså at jeg endelig var gjennom, men det blir garantert ikke den siste gangen.
Gaustatoppen og Norseman er beseiret.
Stor takk til hele supportgjengen, først og fremst Even og Eirik, men også Halvor, Astrid, Håvard, mamma og pappa, og Uvdalsprinsessa Hanne som ga meg en av tidenes beste klemmer vel hjemme i Trondheim igjen ;-)
Multisport 
Klokka er 02.30 lørdag 8. august, og klokka ringer. Jeg slår den av på refleks, og hører Even rasle i posen. Den første tanken jeg tenker er "fy søren, dette orker jeg ikke." Jeg er ikke noe morgenmenneske lenger, og tanken på å trekke på seg våtdrakten for så å hoppe ut i 16 grader varmt vann fristet ikke... 
Bli den første til å kommentere denne artikkelen
)){kind=link}
)){kind=link}