Gå til: Speilsalen og Blåsalen

Min første tur til Trollheimen gikk fra Gjevillvatnet via Kamtjønnkoia og til toppen av Blåhø. Siden jeg har et prinsipp om ikke å gå samme sted to ganger, var det derfor en god stund siden jeg hadde vært på tur i disse delene av Trollheimen. Værmeldingen for helgen var svært lovende . Mye sol og uvanlig høye temperaturer var varslet. Det var duket for en flott helg i oktoberfjellet.

Hanne og jeg startet i mørket fra parkeringen ved Raudøra, ikke langt unna Gjevillvasshytta. Sekken var pakket for telting, men føltes overraskende lett på den lettgåtte stien oppover langs Gravbekken. Etter omlag 1,5 times gange, inkludert litt leting fant vi omsider en egnet leirplass i myrområdet vest for Gravbekken. Lørdagens plan var å gå til det høyeste punktet på Gjevillvasskamban via Hemre Gjevillvasskamben. Dette er en ganske lang rygg med noen luftige hamre ca . midtveis.

Morgenen etter våknet vi til overskyet vær, men etter å ha brukt god tid på både frokost og morgenkaffe hadde det blitt skyfri himmel når vi la avgårde rett før klokken 1200. Vi tok fatt på bakken opp til Hemre Gjevillvasskamban. Terrenget øst for Blåhø og Gjevillvasskamban er slakt og avrundet. Kontrasten var derfor stor da vi kom oss opp på ryggen og fikk utsikten mot den alpine Midtre Gjevillvasskamben midt i mot. Det høyeste punktet på Gjevillvasskamban tok seg fint ut derfra. Ryggen på Hemre var lettgått frem til den første av 2 hamre. Hvis man kommer fra sør starter man med den minste først. En hammer som klyves greit rett på. Den andre hammeren er vesentlig større og vi forserte denne ved å starte litt ned til venstre for så å snirkle oss oppover via et hyllesystem. En utydelig sti kan skimtes stedvis selv i disse bratte partiene.

Ryggen videre sørover Midtre Gjevillvasskamben. En luftig rygg, men som er full farbar uten sikringsutstyr.

Fra toppen måtte jeg sjekke ut hvordan forholdene var langs ryggen sørover på Midtre Gjevillvasskamben. En ganske kvass rygg, men som så ut til å være uten de større vanskelighetene. Flott tinderanglingsterreng. Plutselig ble dyret som vi hadde sette lenger nede obeservert oppe på ryggen... En elg! Et ungdyr av en elg hadde forvillet seg opp på denne kvasse ryggen. En ekte topptur-elg med andre ord. Desverre flyttet elgen seg ned på andre siden av ryggkammen før jeg fikk opp kameraet for et bilde . En artig og spesiell naturopplevelse.

Toppen av Midtre Gjevillvasskamben er rimelig flat mot nord. Utsikt nordvestover mot kjente Trollheimen-topper, deriblant Neådalssnota.

Vi skrev oss inn i toppboka før vi startet på returen tilbake til teltet. Returen ble lagt via Riarskardet og langs den T-merkede stien forbi Kamtjønnin.

Når vi var tilbake til teltet hadde skumringen lagt seg og det var lav kveldssol over fjellene øst for Oppdal. En flott dagstur var unnagjort via en artig rygg øst i Trollheimen.

Nordlys, stjerner, måne og telt ved midnatt.

Blåhøtjønna og Blåhø sett fra bakkene opp langs Svarttjønnbekken.

Søndag morgen våknet vi til flott morgenstemning. Det lå tett tåke over Gjevillvatnet mens det over fjellene var lett dis som sammen med morgensola skapte en trollsk stemning. Trollheimen levde virkelig opp til navnet sitt. Dagens mål var opprinnelig en topptur til Blåhø med bestigning via ryggen fra nord, men det skulle etter hvert bli forandring i disse planene. Etter å ha spist frokost pakket vi sammen ustyret for å ta det med oss bort til den T-merkede stien ved Gravbekken litt lenger nord. Her la vi igjen storsekkene for å kun ta med oss dagstursekkene videre. Været var helt fantastisk. Praktisk talt vindstille og ypperlig t-skjorte vær. Det ble sågar observert turgåere i skjorts på vei inn til Kamtjønnin.

Vi fortsatte innover mot Blåhøtjønna og opp langs Svarttjønnbekken. Svarttjønnbekken hadde heldigvis lav vannføring så kryssingen av denne gikk greit. Ved større vannmengder bør denne bekken krysses lenger nede ved Blåhøtjønna. Bekken har nemlig gravd en god kløft der den renner nedover fjellsiden.


Speilsalen ligger ved Blåhø sin nordlige fot. Her sees inngangen til den nesten nedsmeltede "Blåsalen".

Jeg må innrømme at det var helt tilfeldig at dette ble en tur til Speilsalen. Jeg visste ikke på forhånd nøyaktig hvor Speilsalen befant seg i terrenget. Det eneste jeg visste var at den lå nord for Blåhø. Breen som danner Speilsalen er nemlig ikke markert på kartet. Overraskelsen var derfor stor når vi kom oss over fjellkanten og fikk øye på den lille breen i kanten av det lille vannet sør for Svarttjønnin. Samtidig hadde det samlet seg skyer som hadde lagt seg over toppen av Blåhø. Valget var derfor lett, og etter en liten fyrstekakestopp tok vi turen rundt det lille vannet og kom oss bort til inngangen til isgrotta.



Snø- og issmeltingen har vært stor i sommer og det var ikke mye av Speilsalen som stod igjen. Derimot var det lett å komme seg inn i isgrotta via den nesten nedsmeltede Blåsalen. Blåsalen er den søndre delen av tunnelen igjennom isen. Det var artig å oppleve denne attraksjonen med egne øyne. Det er ikke mange stedene slike ismasser så lett kan studeres fra innsiden. Speilsalen har krympet betraktelig de siste årene og det var nå knappe 100 meter med istunnel som stod igjen. Kanskje det er nest siste sommer der Speilsalen eksisterer? Det får i så fall tiden vise. Speilsalen overlever antagelig denne sommeren og høsten. Vi får håpe på en snørik vinter som kan tilføre nytt liv til denne spesielle attraksjonen.

Video:

Skumring over Okla her sett fra parkeringsplassen ved Raudøra.

Kart:
Turkart ”Trollheimen” 1: 50 000

Avgifter:
40 kr i bompenger ved automat (tar også VISA-kort)

Kart med rute [Fullversjon]