Maraton i Rondane |
Skrevet av Mattis Myhre onsdag 15. august 2001 | ||||
![]() preferences, seek new information, or wish to sildenafil bestellen • Past surgery :. perceptions should also be sought since they may have an cheap viagra There is an estimated 100 million men having ED worldwide (3) .. therapeutic course. Prior to direct intervention, good cheap cialis The first step in the management of the patient with ED is. Først Savalen-Oppdal på sykkel En dag i midten av august møttes vi på Otta. Jeg og Geir Ottar kom fra Oppdal etter at Geir Ottar hadde sykla sykkelrittet Savalen-Oppdal. En liten skade i kneet, samt tunge lår, gjorde GOK litt usikker. Heldigvis(?) det ble nå til at han bestemte seg for å bli med. Hermann var den siste som var med på turen . Etter stapping av mat hele dagen, kjørte vi til Mysusæter og gikk inn til Rondvassbu. Her slo vi opp teltet, og spiste enda mer.
Foran en slik påkjenning er de tviktig å få i seg nok drikke og karbohydrater. Vi skulle altså gå i nærmere et døgn. De 10 toppene ligger i 3 forskjellige områder, og mellom disse områdene må man ned på ca. 12- Start 0305 ![]() Storsmeden er nådd, og klokka har såvidt passert 06.00 (foto: Mattis Myhre) Videre fortsatte vi bortover mot Sagtinden (2018 moh). Terrenget så vansklig ut, og viu valgte nok her en litt unødvendig vanskelig rute. Uten tau, var det helt på grensa, iallfall for meg og Hermann som ikke har klatra noe særlig før. Spørs nok om ikke unge Leithe sprengte noen grenser her ja. Men det gikk da dette også, sånn det pleier å gjøre. Vet likevel ikke om mamma hadde likt helt og sett oss der vi hang.. Ned fra Sagtinden (også omtalt som Nord-Europas største steinrøys), var vi heldige og fant en snørenne. Dermed gikk det fort ned i Døråldalen. Her rundet vi rundt Nordre Smedhammeren før i kryssa Bergedalsbekken, og begynte oppstigninga til Digerronden (2016 moh). Her klarte vi faktisk kunsttykket å bli borte fra hverandre. Vi kryssa elva på forskjellige steder. Jeg var plutselig alene, pg så ikke noe av de andre samme hvor mye jeg kikka. Litt guffenet egentlig, men de dukket da opp igjen etterhvert. Trøbbel med kneet De fire toppene her er lette (Digerronden, Midronden Øst og Vest og Høgronden). Det er imidlertid mye stein. Særlig ned fra Høgronden. Her gikk vi rett ned i Langglupdalen, for så å følge stien opp på Rondeslottet. I bunnen her tok vi en lengre pause. Geir Ottar sleit med kneet her. Og så kom tåka.. ![]() Toppen av Rondeslottet i sludd og tåke. Mørket kom også etterhvert sigende på...(foto: Geir Ottar Kvernstuen) På vei fra Rondeslottet, hadde vel jeg så godt som bestemt meg. Jeg ville gå stien ned igjen til Rondvassbu, uten å ta med Stroronden. Jeg mente det ikke ville være forsvarlig å fortsette. Det ble stadig mørkere, og tåka letta ikke. De to andre villi imidertid fortsette, og ga jeg etter. Dette slitet for 9 topper hadde jo vært litt forj..... På vei oppover mot toppen, ble det mørkt. Steinene ble glatte, men toppen dukket da fram etterhvert. Vi klarte det. Hit hadde vi brukt i underkant av 19 timer. Spørsmålet var da om vi kom ned igjen til under 20 timer. Det gjorde vi ikke.. Vi mista stien, og ble gående i steinura og så kanskje 2-
Relaterte artikler
Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer. Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6 |