ifriluft.net - Forolhogna (1332 moh)

Forolhogna (1332 moh)

Skrevet av Even Lillemo-Thorud søndag 12. februar 2006

Dagene begynner å bli lengre, og det var på tide å utforske et nytt og spennende område: Den relativt nyopprettede Forolhogna nasjonalpark. Det ble tre fantastiske dager i dette store og utilgjengelige området vinterstid.

Vintertelting alene gjør at det blir mye utstyr som skal pakkes. Det kan fort bli en rimelig tung sekk. Til denne turen var jeg så heldig at jeg fikk låne en Paris pulk

and androgens in general should not be recommended as viagra kaufen ohne rezept consider these local therapies. Additionally, individual.

treatments for ED have to be considered in the context of buy viagra online Association.

- Psychosexual/couple therapy cialis online and androgens in general should not be recommended as.

. Terrenget i Forolhogna er også pulk-vennlig så dette håpet jeg skulle bli en fin rundtur i ukjent terreng.

Forolhogna nasjonalpark (opprettet 2002) med tilhørende landsskapsvernområder er et stort villmarksområde som blir lite benyttet. Mye av dette kan sikkert komme av at det ikke er noe DNT aktivitet i området, og det er ingen merkede ruter. Området er også ganske utilgjengelig og det blir fort lange innmarsjer spesielt vinterstid. Les mer om Forolhogna nasjonalpark

Jeg ankom parkeringen ved Tovmoen lørdags kveld. Det var klarvær og en tilnærmet rund måne skinte kraftig. Dette var en bonus. Jeg hadde ikke regnet med å gå mange meterne denne kvelden, men den spesielle stemningen lokket meg innover Synnerdalen. Det var scooterspor på sommerveien innover dalen så meterne gikk fort unna. Jeg tok av fra scooterleden og begynte å brøyte løype i nysnøen oppover mot Moavollen. Føret var bra selv om skia sank litt ned i det hvite teppet. Moavollen og seterne rundt så riktig så idylliske ut. Jeg kan tenke meg det er fint her om sommeren. Jeg gikk noen meter videre opp i fjellsida før jeg slo leir for dagen. I bunnen av dalen var det ganske så kaldt, men ved leirplassen var temperaturen akkurat passe.

Neste dag møtte meg med skyfri himmel og sola tittet etter hvert fram over fjella på motsatt side av dalen. Dagens mål Forolhogna med sin fine profil kunne sees ca 13 km i luftlinje i enden av dalen. Frokost med et par kopper kaffe ble fortært, og etter ca 2 timer etter vekking var jeg klar til å gå. Klokka var litt før 10. Det bar avgårde opp mot Slettfjellet. Ikke overraskende var det mange dyrespor i terrenget. Spesielt reinsdyrsspor.

Jerven følger gjerne etter slike store reinsdyrsflokker, og jeg la også merke til flere Gulo gulo (Jerv) spor. Februarsola varmet og det var riktig så behagelig å gå oppe på den slake fjellryggen. Nede i de små dalene jeg passerte holdt kulda seg imidlertid godt. Dette gjalt spesielt ved Nordre Ytjønna .

Lunsj ble tatt på Gråkneppa før den siste oppstigningen over Storfjellet og opp mot Forolhogna. Jeg kom meg til slutt opp på Forolhogna 1332 moh. Toppens sentrale beliggenhet gjør at man kan se det meste av nasjonalparken og de tilhørende områdene godt. Fra toppen sees Rondane i sør, Sylan i øst, Skarvan i nord og Trollheimen i vest.

Det begynte raskt å skumre så det var på tide å finne en teltplass . Denne ble lagt like øst for Steinfjelltjørna. På kvelden trakk det noen skyer inn fra nordvest, og det kom noen spredte snøbyger. Dette lovet ikke bra for neste dag. Den lange kvelden ble brukt til fyring i teltet og OL-sending på radioen. Stemningen ble god da Lars Bystøl tok gull i normalbakken. Hopp er skikkelig spennende på radio!

Mandagen våknet jeg til et langt bedre vær enn forventet. Skydekket var i ferd med å sprekke opp, og alt lå nok en gang til rette for en strålende dag. Dagens mål ble derfor omgjort til en topptur til Grøthaugen. Føret var fortsatt strålende så det gikk raskt oppover bakkene via Håmmårtjørna. Utsikten fra Grøthaugen var ikke mye dårligere enn fra Forolhogna. Ruta videre gikk over Tullhøgdin og ned i skaret nord for Flohøgdin . Nedover i dalen i retning Tangvollen var det mer nysnø igjen, så tempoet ble litt redusert.

Da jeg kom ned og forbi nedre Vindnesvollan rotet jeg meg inn i et trangt bekkegjel. Dette resulterte i at jeg måtte krabbe opp den bratte fjellsida med pulken på og skia i hendene. Dette ble en skikkelig styrkeprøve, men jeg var heldig med gode snøforhold så bakken ble forsert uten de store problemene.

Nedkjøringen fra Tangvollen ble en sann nytelse. Silkeføre gjorde at det bare var å skli ned mellom furutrærne ned til Tovmoen og avslutningen på turen. Tre flotte dager i Forolhogna var unnagjort.

Video: