Snøhetta,Vesttoppen (2253 moh), Storstygge Svanåtind (2209 moh) og Nordre Svanåtind (2004 moh) |
Skrevet av Even Lillemo-Thorud lørdag 02. april 2005 | ||||
There were atrophic and degenerative changes with the group that received 1.able to maintain your erection after you had viagra online. In all doses, sildenafil improved the total duration of the erectile response following visual sexual stimulation compared to placebo. canadian viagra 5-2 hours after oral dosing.. and self-confidence and depression. The multifactorial cialis without prescription The cornerstone of clinical assessment of all men with ED is an. Heldigvis lettet tåka når vi stod foran den siste nedkjøringen til vannet 1500 ved foten av Svanåtindan. Blå himmel og mektige topper så langt øye kunne se. En rask spisepause ble gjort ved foten av østryggen på Storstygge Svanåtind. Selv om den siste delen av ryggen opp til toppunktet ser svært bratt ut på avstand måtte vi gjøre et forsøk. Det gikk i sakte men jevnt tempo oppover ryggen, og vi kom etter hvert opp til det bratte partiet. Etter litt diskusjon ble vi enige om at det var forsvarlig å forsette hvis ikke snøforholdene forverret seg merkbart. Heldigvis for oss var det noen som hadde gått den samme ruta før oss. Det gjorde saken mye enklere da det stort sett var ferdige trapptrinn i snøen. Storstygge Svanåtind (2209 moh.) ble dermed besteget i beste stil. Turens siste mål var å bestige Nordre Svanåtind (2004 moh.). En liten topp i lett terreng nordover langs ryggen fra Storstygge Svanåtind. Returen til bilen ble gjort langs lia vest for Svanåtindan . Vi holdt på å gjøre en grov navigasjonsfeil, men reddet oss inn og fikk til slutt satt kursen mot Svanåvannet. Kroppen begynte å merke de 8 timene på tur. Når vi passerte elva Svoni gjorde vi to forskjellige veivalg. O-løpere som vi er var vi nødt til å teste ut hva som var raskest. Jeg tok en høyresving og returnerte langs Svanådalen, mens Ola og Christian kjørte mer rett på men med mer stigning over Kjølen. Kveldsstemningen begynte å senke seg når jeg gled nedover de slake bakkene fra Bandranden . De slake terrengformasjonene er en tålmodighetsprøve når man begynner å bli sliten. Samtidig var ikke føret helt på min side. Snøen var ganske råtten. Jeg kjempet meg bortover uten feste, og håpet at jeg skulle ta innersvingen på de to andre. Det skulle vise seg at det praktisk talt ble dødt løp mellom de to veivalgene. Jeg var kanskje 1 minutt før Ola og Christian ved bilen. Da jeg tok av meg skiene for å gå de siste meterne over veien kom de to rennenes ned fra Snøheim. Kart:
Relaterte artikler![]() Kart med rute [Fullversjon]
Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer. Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6 |