ifriluft.net - Bukkelægeret - Gjendebu til Memurubu

Bukkelægeret - Gjendebu til Memurubu

Skrevet av Even Lillemo-Thorud torsdag 24. juli 2008

Hvis Besseggen er storebror, så er Bukkelægeret den litt mindre kjente lillebroren. Bukkelægeret ligger på den T-merkede stien mellom Gjendebu og Memurubu, og er den 400 høydemeter bratte stigningen opp til platået på Memurutunga fra Gjende. Turen er på mange måter mer spektakulær enn Besseggen. Her er det mindre folk, og utfordringene er større. På de bratteste partiene er det sikret med kjetting og wire som det går an å holde seg i. Vi gjennomførte turen i strålende solskinn og med et aldri så lite heteslag.

På turens fjerde dag våknet vi til strålende solskinn. Dette skulle bli en strålende, varm men ikke minst en slitsom dag. Bukkelægeret i solskinn og storsekk tærer på kreftene.

Telt og utstyr ble pakket sammen før vi la avgårde de ca. 30 minuttene med gange ned til Gjendebu

Sexual Dysfunctions â€“ Special Issue 126 from extrinsic insults to the cell such as osmotic, thermal, toxic and traumatic effects (Wyllie, 1980).4An important issue prior to the institution of any sildenafil bestellen.

This results in higher oral bioavailability in dog (54%) and female rat (44%), compared with male rat (15%) and mouse (17%). viagra online Microvascular arterial bypass and venous ligation.

dysfunction should be strongly discouraged since it fails toagonists; some may act both centrally and peripherally, cialis otc usa.

. På Gjendebu så det ut som det var stinn brakke. Godværet hadde tydeligvis gjort at fjellfolket hadde funnet sin besøkelsestid. Vi hadde en forventning om at det også videre mot Bukkelægeret og Memurubu skulle danne seg en lang lang rekke av turgåere denne dagen. Overraskende nok skjedde ikke dette. Det var nesten ingen på den noe kronglete stien langs Gjende sin nordlige bredde og bort til starten av selve Bukkelægeret.

Turen fra Torfinnsbu til Gjendesheim 21-26.juli 2008 er delt opp i en serie på fire. De tre andre artiklene er:

Etter et par-tre kilometer langs Gjende brekker stien plutselig av mot venstre og en lang bakke opp mot Memurutunga starter . Her gjelder det å fylle på med litt ekstra energi og kanskje også drikkeflaska, selv om det er flere små bekker som renner nedover fjellsiden i nærheten av stien. Bukkelægeret må være en av DNT sine bratteste stier. Det er nok ikke mange T-merkede stier i landet som er sikret med kjetting og wire.

2 stykk kanoer på Gjende langt der nede...

Med storsekken på ryggen startet vi i et ganske sakte men jevnt tempo. Det tok ikke lang tid før svetten silte. Bukkelægeret ligger på nordsiden av Gjende, og er dermed midt i solsteiken på solfylte dager.

Stien snirklet seg oppover. Det var noen klyvepartier før vi kom til det første stedet som det er lagt ut kjetting. Kjettingen ble brukt flittig, og høydemeterne ble forsert sakte men sikkert. Vi var samtidig glad for at vi ikke kom nedover med storsekkene på ryggen. Nedoverbakke er som oftest mer utfordrende enn oppoverbakke, og det gjelder også for Bukkelægeret.

Utsikt mot Surtningssui fra toppen av Bukkelægeret. Memurutinder til venstre . Nautgardstinden helt til høyre.

Oppe på toppen av tok vi en velfortjent lunsjpause. Utsikten av upåklagelig med de ville Gjendealpene i sør og Besshø, Gjende og Besseggen mot øst. Litt havregrynsgrøt med litt nøtter og en "rett i koppen" ble inntatt. Memurutunga strekker seg langt ned til Memurubu, så det var viktig å få i seg litt ny energi. Sola steiket fra en nesten skyfri himmel, og temperaturen var helt i grenseland av hva vi tålte . Dette var første skikkelige sommerdagen med høy temperatur for oss begge, og det virket som om kroppen ikke helt var aklimatisert.

Vi la i vei innover stien mot stikrysset der man har valget mellom å gå til Memurubu via Memurudalen, eller den vanligste ruta ut tunga som avsluttes på Sjugurdstinden. Sjugurdstinden ble valgt. Trafikken på stien økte etter hvert som vi kom oss nærmere og nærmere Memurubu. "Kontor-formen" kjentes godt i bakkene ned mot Sjugurdstinden. Bukkelægeret, den høye temperaturen og finværet krevde sitt. En siste pause ble gjort på toppen før siste bratte motbakke ned mot elva Muru og Memurubu.

Utsikt mot deler av Gjendealpene i sør fra stien mellom Gjendebu og Memurubu.

Den siste nedoverbakken føltes evig og lang. Svetten silte mens de siste kreftene ble brukt opp. Teltplass for kvelden og de to kommende nettene ble lagt noen hundre meter unna Memurubu og Muru. Det er dårlig med rennende vann på denne siden av Memurudalen, så rent vann (ikke brevann) ble fraktet opp fra Memurubu.

Et par dager etter at etappen var gjennomført kunne vi ikke forstå hvorfor vi ikke sendte det meste av bagasjen med Gjendebåten fra Gjendebu til Memurubu. Dette tenkte vi rett og slett ikke på, men etter nærmere ettertanke så var det nesten urovekkende mange av de møtende som bar veldig lite på ryggen. De hadde nok tenkt litt lengre enn oss.

Besshøe og Besseggen sett fra Sjugurdtinden.

Bukkelægeret er en av Jotunheimens klassikere, og den bratte lia opp fra Gjende anbefales på det sterkeste. Her får man en passelig mengde med utfordringer med tanke på lett klyving og luftige partier, samtidig som utsikten og omgivelsene er fantastiske. Det er også mye mindre trafikk her enn på Besseggen. Dette er en tur midt i blinken for de som er litt høydesterke. For det er (etter min mening) ikke tvil om at Bukkelægeret er mer utfordrende enn storebroren, Besseggen.

Nyttige opplysninger:

Bagasje kan sendes med Gjendebåtene fra Gjendbu til Memurubu for en liten sum penger (40,- kr). Dette sparer en for veldig mye krefter hvis man har med seg mye bagasje. Se Gjendebåtane for mer informasjon.

Kart: