ifriluft.net - Skardstind (2373 moh), Storgjuvtind (2344 moh) og Eventyrisen

Skardstind (2373 moh), Storgjuvtind (2344 moh) og Eventyrisen

Skrevet av Even Lillemo-Thorud tirsdag 24. mai 2005

3 dagerstur til vinterlige Jotunheimen med bestigning av norges femte høyeste fjell, Skardstinden. I tillegg kom vi oss opp på Storgjuvtind og fikk med oss brevandring i Eventyrisen på Svellnosbreen.

Etter uendelig mange timer sittende over planleggingskartet var vi endelig kommet oss ut på tur. Bjørnstads "slagskip" (Volvo 240) fungerte utmerket og klatret ivrig opp bakken til Juvasshytta. Vinteren møtte oss med full styke, og shortsen min var det bare å bytte ut med noe varmere.
I snødrevet ble vi rådet av skitrekksmannskapet å parkere bilen lenger nede på veien. Dette var en liten nedtur i og med det betydde at kveldens turmål måtte forkortes. Vi hadde egentlig tenkt å komme oss over Styggebreen og igjennom Porten. Vel vel, vi parkerte like ved høyde 1547 på veien til Juvasshytta. Skiutstyret og sekkene hadde vi satt igjen der oppe, så de første høydemeterne på turen ble forsert på beina.

Klokka var vel rundt 20.30 før vi kom oss avgårde på skiene fra Juvass. Det var et glimrende føre, og vi kom oss raskt oppover mot kanten av Styggebreen der vi planla turens første teltplass.

Storm i kastene på Illåbandet

Neste dag var været grått, og snøbygene kom tett over fjellet. Vi gikk i tau innover Styggebreen mot Porten. I Porten blåste det godt, men mye snø i renna ned til Storgjuvbreen gjorde dette partiet veldig greit å gå. Det dårlige været innbø ikke til noen toppturer, så leir ble lagt på Illåbandet. En ganske optimistisk ide egentlig med tanke på hvor mye det blåste. Ola og Christian begynte å lage levegg, mens jeg skulle sette opp teltet.

Desverre festet jeg bare teltet i en hempe når jeg skulle tre i stengene. Dette skulle vise seg å være i minste laget, og i vindkastene revnet teltet i den ene kortenden. Kjedelige greier. Teltet ble snudd for så å bli satt skikkelig fast med flere enn en hempe eller bardun.
Været klarnet litt opp mens vi plundret med leirplassen, men vinden tiltok. Senere på dagen dro vi ut på en liten rekognoseringsrunde for å sjekke ruta opp mot Skardstind. Vi kom bare noen få hundre meter før vinden tvang oss til å snu. Vindet blåste oss nesten overende.

Skardstind

Dagen etter var været betraktelig bedre, og vindet hadde løyet. Storgjuvtind ble besteget som oppvarming for turens hovedmål; Skardstind. De gode snøforholdene gjorde bestigningene lettere enn det man kunne forvente. Etter noen toppbilder på Storgjuvtind ble nesa satt i retning Skardstind. Vi staret bestigningen med å gå i lia under Illåbandet. Tau ble tatt på like før vi var rett sør for Nåla. Vi holdt oss i kanten av snøen for å være på den sikre siden.

Skardstind med Nåla sett fra leirplassen på Illåbandet og Storgjuvbreen . En imponerende vegg.

Etter vi hadde passert under Nåla rundet vi rundt og gikk oppover på Skardstinds SV side. Her var det veldig greit å gå. De gode snøforholdene gjorde at man fikk sparket inn gode trinn i snøen. Snøforholdene gjorde også at vi kunne holde en rakere linje enn den "vanlige" ruta til toppen.
Det vanskeligste punktet på ruta var like før vi kom opp i skaret nord for Nåla. Her er det et brattere punkt hvor vi måtte holde oss til et tau som vi fant under snøen. Etter dette var det bare å traversere bortover på toppeggen mot toppunktet på 2373 moh. Herfra var det fantastisk utsikt mot Galdøpiggens vestvegg, og mange andre av Jotunheimens tinder.

Pinakkelen. Her går det an å gjøre en rappell for å spare seg for trasking i sørhelningen under Illåbandet.

Eventyrisen

Den siste dagen på tur hadde været slått om igjen. Det hadde kommet et lite lag med ny snø i løpet av natten, og været var overskyet. Dagens mål var Eventyrisen på Svellnosbreen. Vi la ut i retning Svellnosbreen og gikk i lia under Ymmelstind. Her var snøforholdene helt anderledes enn på Skardstind dagen før. Snøen var hard, og det var veldig vanskelig å få skiene til å sitte. I ettertid angrer jeg på at jeg ikke tok av meg skiene og gikk på beina det vanskeligste stykket.

Brefører Ola ledet vei igjennom isen. Fantastiske isformasjoner

sclerosis and depression have also shown sildenafil to be viagra kaufen ohne rezept kÃ¶ln The table revealed that experimental group C (Exp..

than halfAfter a 50 mg dose, there was a mean maximum decrease of 7. buy viagra online.

risk factors and often coexist. cialis online - a focused physical examination should be performed.

.

Vi kom oss ihverfall opp på Svellnosbreen og bant oss inn i tauet. Nå oppdaget jeg en ny type skikjøring i fjellet: Nedoverkjøring på ski i tau. Dette er en aktivitet som krever ekstraordinære ferdigheter. Jeg mestret dem i allefall ikke der jeg stod bakserst med tung sekk, og det ble mange fall i lia nedover mot Eventyrisen. Nå skal det legges til at føret ikke var på sitt beste, og det gjennomslagsføret som var på slutten er vanskelig å mestre selv uten tau.

Vi kom oss omsider ned til brekanten, og tok på oss fullt breutstyr. Nå skulle labyrinten i Eventyrisen utforskes . Ola har tidligere vært brefører på Spiterstulen så vi hadde med oss en virkelig god guide. Eventyrisen var fantastisk med alle de underfundige isformasjonene.

Kryssingen av Eventyrisen gikk raskere enn antatt . Kursen ble satt oppover Svellnosbreen mot Svellnose. Vi krysset i sørhelningen og rant ut på Styggebreen hvor det var på tide med dagens lunsj. Derfra var det rene sjarmøretappen. Først ned og forbi Juvasshytta og deretter krysse ned til høyde 1547 der "slagskipet" sto parkert.