Har nådd toppen! |
Skrevet av Even Lillemo-Thorud søndag 14. januar 2007 | ||||
![]() ![]() PÅ TOPPEN: Bak fra venstre: Kristian David Smogeli, Sigrid Parmann, Ola Berger, Gaute Løset, Are Løset, Alexander Frodahl, Steffen Hallsteinsen, Bjørn Farbu, Martin Skrove, Bård Indredavik og Astrid Lunde. ![]() Internett-tilgangen i de høye fjellene er ikke spesielt god, men nå har vi omsider fått den siste rapporten fra ekspedisjonen, som langt på vei har lykkes i målene de satte seg. Her er rapporten til ekspedisjonen, fra den siste oppstigningen. For litt under en uke siden nådde deltagerne det høyeste punktet: 6962 meter over havet: DET ER 8. januar og vi har returnert til Base Camp. Den 7.1 2007, klokka 12.28, nådde de første deltagerene av Norsk Høydemedisinsk SOM JEG nevnte sist hadde vi litt problemer i Plaza de Mulas (base camp). Aggregatet lot seg ikke fikse og gjorde forskningen i base camp litt mer komplisert . Problemet var likevel å få gjennomført deler av forskningen på neste høyde, Camp Canada 5000 moh . Her var det ingen fasiliteter, og et aggregat som virket var nødvendig. Det så først ut til å løse seg. Etter en uke med forsøk i campen, begynte vi å bli kjent med innbyggerne. Vi fikk til slutt låne aggregatet til en Argentinsk kunstner, Miguel Doura. På Canada sluttet også dette aggregatet å virke etter bare 20 minutter. Problemet denne gang var en dyse som ikke taklet høyden. Den virket utmerket, også etterpå, i Plaza de Mulas, men på 5000 m ville det bare ikke. ALL FORSKNINGEN var likevel ikke avhengig av aggregat og vi fikk samlet mye data også på denne høyden.
EN ALVORLIG hendelse som var en vekker for hele ekspedisjonen, skjedde allerede den dagen vi forlot base camp. I høyden er det en gylden regel å ikke anstrenge seg. Det er ikke bra å løfte for tungt eller å gå for fort. En av oss som hadde vært i base camp lengst hadde en oksygenmetning på 95 prosent dagen vi skulle gå videre. Dette er en høy verdi på 4300 moh. Han følte seg også i kjempeform. På vei opp til 5000 m hadde alle tunge sekker med utstyr for den neste uka. Han ble ivrig og gikk i vei oppover den bratte bakken. Etter ankomst i den nye leiren, ble han slappere og slappere . Han klarte ikke å spise, og utpå kvelden kastet han opp. Da han var enda verre neste morgen var det bare en ting å gjøre, komme seg lengst mulig ned.
OPPSTIGNINGEN videre gikk etter planen. Vi brukte to netter på Canada og to netter på Camp Nido de Condores som er 5500 moh. Hele tiden hadde vi kjempevær. Siste kvelden på Nido kom det meldinger om dårligere vær de neste dagene. Diskusjonen ble om vi skulle kjøre som planlagt den 8. eller framskynde toppdagen til dagen før. Ulempen med det siste alternativet var at vi kom til å være dårligere akklimatisert og det kom til å bli en tyngre å gå på toppen. Til tross for dette var vi nok bedre akklimatisert enn de fleste på dette fjellet. På grunn av værutsiktene valgte vi å gå tidligere.
FOR LITEN tid til akklimatisering gjorde at de siste hundre høydemeterne ble vanvittig tunge. Oksygentrykket på nesten 7000 meter er veldig lavt, og det er ikke mye oksygen som rekker å gå over fra luft til blod i lungene. Det blir å gå et par skritt og så henge på stavene og ta seg inn igjen, før en igjen går et par skritt. Oksygenmetningen på toppen lå rundt 50 prosent! Nesten oppe på toppen roet vinden seg noe, og alle 16 fikk en fantastisk utsikt over Andesfjellene. Det var verdt slitet. TIL TROSS for problemer med aggregatet og denne mageinfeksjonen, anser vi ekspedisjonen for å være en suksess An acceptable screening tool using a 5 question viagra kaufen ohne rezept focused laboratory studies.. expectations, priorities and preferences. The identification viagra without prescription Graded Risk (11). than half• Murmur of unknown cialis without prescription. Skrevet av Bjørn Hoftun Farbu, 8 januar Sakset fra Dagbladet.no (Alle bilder er hentet fra samme artikkel.)
Relaterte artikler
Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer. Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6 |