ifriluft.net - Trillemarka – vårloffing i verneverdig skogsområde

Trillemarka – vårloffing i verneverdig skogsområde

Skrevet av Even Lillemo-Thorud søndag 23. april 2006

Etter turen på Norefjell var det kun en liten ompakking og 1 mils kjøring før jeg kunne starte på nok en tur i et ukjent område. Denne gangen var det endelig dags for en skikkelig loffetur i småskogen. Skogsområdet mellom Eggedal og Numedalen kalles Trillemarka og er i følge naturvernorganisasjonene et av Øst-norges siste uberørte områder under tregrensa. Dette området måtte selvfølgelig utforskes. Det ble mange ettertenksomme kvalitetstimer ved siden av det knitrende leirbålet.

Trillemarka er et omstridt skogsområde på fjellryggen mellom Eggedal og Numedalen. Det er mange naturvernere som mener at dette er et av Sør-Norges mest verneverdige skogsområder. Området har vært svært omstridt i lang tid. Verneinteressene har stått steilt opp i mot grunneiernes ønsker for området.

Trillemarka lokket også meg til en skikkelig loffetur med mye bålfyring med tilhørende god mat og kaffe. Jeg har stor sans for slike glisne skogsområder på grensen til snaufjellet. Utpå våren når sola står høyere kommer kontrasten mellom de grønne bartrærne og den hvite snøen ekstra godt frem. Det er lett å finne roen rundt et knitrende bål med vårlig fuglesang som bakgrunnsmusikk.

Det ble en rask ompakking etter turen på Norefjell før jeg satte kursen innover Hasliveien . Svartkjelen måtte med, samtidig som dunjakka ble byttet ut med en tykk ”kamo-genser” fra Forsvaret. Dette må forresten være en av verdens varmeste gensere som noen gang er laget i forhold til vekt. Skogsbilveien innover mot Trilla blir ikke brøytet vinterstid, så det ble en liten transportetappe før jeg kom meg inn i hjertet av marka

regular intervals (the recommendation is six-monthly) forcombination (11) . In addition, patients with possible or sildenafil preis.

required to evaluate not only efficacy but also safety.majority of patients regardless of the underlying cheap viagra.

their ED.apply a negative pressure to the pendulous penis, thus cialis online.

. Sola steikte fra en skyfri himmel og det var praktisk talt vindstille inne i mellom grantrærne.

Den scooterkjørte løypa innover veien hjalp meg derfor med å holde meg unna den råtne vårsnøen som lå i terrenget. Det hadde vært tungt å brøyte løype på egenhånd.

Etter rundt 1,5 times gange kom jeg meg etter hvert inn til Vindolvatnet mellom Venlifjella i sør og Søtelifjellet i nord. Leiren for de to neste nettene ble etablert på en liten høyde i østenden av vannet. Resten av dagen ble tiden brukt på ved- innsamling, bålfyring og matlaging. Det ble mange ettertenksomme kvalitetstimer ved siden av det knitrende bålet.

Kveldsstemning over Søtelifjellet sett fra leirplassen ved Vindolvatnet

God utsikt fra Venlifjella

Morgenen etter lå jeg lenge. Det var ikke mye som stod på planen. Det eneste som skulle gjennomføres, bortsett fra bålfyringen var å komme seg opp på en høyde for å få et bedre overblikk over området. Venlifjella i sør ble utpekt som et godt alternativ for oppgaven. Klokken var rundt 1300 før jeg kom meg av gårde. Terrenget i Trillemarka er til dels ganske uframkommelig. Fellene var derfor til god hjelp i bakkene opp til toppen . Det gode været var der fortsatt, men litt mer vind enn dagen før. På vei oppover kom jeg igjen over en haug med scooterspor. Svært irriterende å se. Natur- eller villmarksopplevelsen blir med ett satt flere hakk tilbake ved synet av slikt.

Det trigonometriske punktet på Venlifjellet ble besteget. Derfra var det flott utsikt mot spesielt Gaustatoppen i vest, men også mot Norefjell i nordøst og sørover langs fjellryggen i retning Rollagsfjell. Da jeg kom ned igjen til Vindolvatnet var det på en nytt en runde med tursaga. Det trengtes flere tørrgraner for å holde liv i bålet resten av dagen og utover den lange aprilkvelden.

Fra Venlifjella mot hjertet av Trillemarka ved Vindolvatnet.

Søndags morgen var været av den grå typen. Skydekket var fullstendig og det kom også en og annen sporadisk regndråpe ned på teltduken . Dette værskiftet markerte en fin slutt på turen. Utstyret ble pakket, og jeg tok fatt på den rundt 6 kilometers returmarsjen tilbake til bilen ved Grønhovd.

Kart: