ifriluft.net - Snota (1668 moh) - påskestemning i februar

Snota (1668 moh) - påskestemning i februar

Skrevet av Even Lillemo-Thorud søndag 23. februar 2003

Solotopptur til Trollheimen og Snota. Strålende vær og vid utsikt fra toppen av Snota som rager 1669 moh. er gode stikkord for denne februar turen. Skikkelig påske stemning.

Turen startet ikke så bra som jeg hadde håpet når sola tittet fram bak skyene når jeg kjørte ut ifra Trondheim med retning Surnadal. Jeg vet ikke om det lå noe spesielt i lufta den dagen, men det skulle etter hvert vise seg at bilkjøring ikke skulle bli min sterkeste side denne lørdag formiddagen. Avkjøringen til Gråsjøen skulle ikke være så veldig vanskelig å finne når jeg hadde vært på samme sted noen måneder før. Den gangen i forbindelse med Trollhetta turen. Jeg klarte å kjøre rett forbi avkjøringen merket "Folldalen" og jeg stoppet ikke før jeg hadde kjørt noen kilometer i egne tanker mot Surnadalsøra. Denne missen kostet meg nok rundt et kvarter. Dette var selvfølgelig ikke noen krise. Jeg hadde ikke dårlig tid, men det var kanskje et tegn på hva som skulle skje.

Veien innover mot Folldalen mot Gråsjøen var isete. Svært isete. Uten å tenke kjørte jeg forbi der vi hadde parkert på forrige tur. Jeg skulle bare se hva som var rundt neste sving… Det som gjemte seg rundt svingen var en bratt og isete nedoverbakke. På stive hjul sklei jeg nedover. Heldigvis stoppet jeg midt i bakken. Etter et par forsøk viste det seg at det var umulig å komme seg opp uten grovere redskap på hjulene. Det er i slike tilfeller hvor hurtigkjetting kan være veldig kjekke å ha, men det tenker man ikke på når man står å kikker på dem hos Biltema. "Hva gjør jeg nå", var det første jeg tenkte på der jeg sto midt i bakken. Heldigvis kom det to jegere opp bakken. De var veldig behjelpelige, og lovet at de skulle klare å skaffe en traktor på veien ned. De skulle ikke gi seg før det skjedde. 10 minutter over tre fikk jeg melding om at traktoren var på vei. Det varte og det rakk. En time gikk, og plutselig fikk jeg selvskap av noen bergensere som hadde kommet tilbake fra dagens ski tur. De hadde klart å kjøre ned hele bakken, og de kom seg i hvert fall ikke opp på egen hånd. Der stod vi og ventet. Enda en time gikk før traktor duren kunne høres i det fjerne. Bilen og hjemturen var reddet!

Klokken 17.20 kom jeg meg av gårde. Nesten tre timer forsinket i forhold til det tidspunktet jeg kunne ha kommet meg av gårde uten denne blunderen. Det begynte å skumre, men det var skyfri himmel så jeg bestemte meg for å gå helt til jeg kunne slå leir ved vannet i foten av Snota massivet. Det hadde akkurat blitt skikkelig mørkt når jeg nådde fram til teltplassen i 19.30 tiden. Det var helt vindstille så teltet sto nesten av seg selv. Middagen ble fortært mens jeg hørte på Topp 40 på NRK P1. Koselig med skurringen fra langbølge sendingen. .

Jeg våknet klokken 7 neste morgen til skyfri himmel og soloppgang. Det nydelige været ga meg et skikkelig kikk, så jeg fortet meg med frokosten. Før jeg la av gårde mot toppen pakket jeg sammen teltet og la det samt noe annet utstyr igjen ved teltplassen. Det var ikke nødvendig å drasse med alt utstyret de nesten 800 høydemeterne opp til toppen.

Været var fantasisk

Transdermal penile delivery of vasoactive drugs is sildenafil preis predominant isoform of phosphodiesterase found in the.

penetrated (entered) your partner?impact. Concurrent with the increase in the availability of cheap viagra.

- if patient is on nitrate therapy, stoppage 23EVALUATION AND ASSESSMENT cialis otc usa.

. Praktisk talt ikke et vindpust og strålende sol! Det var påskestemning i februar. Skiføret var det som trakk litt ned på denne turen. Fra starten ved Gråsjøen hadde jeg gått på knallhard skare. Jeg vil nesten si blank is noen steder. Heldigvis bedret dette seg en del når jeg kom over 1000 meter. Det var varmt og behagelig i bakkene opp mot toppen. Særlig i lia før jeg nådde breen/snøfonna før selve toppen. Det var praktisk talt ikke et vindpust . Etter breen la jeg fra meg skia. Det var helt avblåst på toppen, og selv småsteinene tittet fram. Helt kurant å gå de siste hundre meterne på beina. Litt isete var det noen steder, men det gikk greit.

Snota er en markant topp som ligger litt for seg selv. Dermed blir det en fantastisk utsikt fra toppen. Utsikten var like god som på koieturen til Kamtjønnhytta i november i fjor. Jeg satt meg ned ved toppvarden, og koste meg med en kopp varm solbærtoddi. Den lille radioen jeg hadde med i sekken tok jeg også fram. P4 ble stilt inn og Bjelleklang stemte til med "Gud hvor du er deilig." Det kunne bli bedre enn dette! Jeg satt der i en time og et kvarter å nøt den norske fjellheimen hvert eneste sekund. Helt fantastisk!

Returen ble gjort på beina. Jeg tok ikke sjansen på å sette utfor med ski på beina. En av fjellvett reglene sier at man ikke skal gå alene. Denne regelen har jeg mer satt i parentes, men det er veldig viktig å være ekstra forsiktig når man ferdes alene. Man bør ikke ta noen unødvendige sjanser.

Vel tilbake ved teltplassen plukket jeg med meg teltet og det andre utstyret jeg hadde lagt i fra meg. Bakken ned til Gråsjø ble en utfordring på fjellski med feller. I rykk og napp bar det nedover lia. Is og hard snø om hverandre kunne skrapet meg skikkelig opp hvis jeg presterte å falle framover. Jeg kom meg helskinnet ned, og turen fikk en mye bedre avslutning enn start. Snota er en fantastisk topp som lett kan nåes på en dag fra Gråsjøen. Utsikten er helt fantastisk! Stort sett alle topper i Trollheimen kan skimtes fra toppen . Trollhetta, Blåhø, Gjevilvasskamban, Innerdalen og toppene i retning havet. Et skikkelig skue med andre ord.

Relaterte artikler

Kart med rute

Bli den første til å kommentere denne artikkelen

Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer.
Vennligst registrer deg.