9 dagers turen i Børgefjell skulle være sommerens store prosjekt for 3 stk. D-51'ere. Martin (Skrove), Mattis og undertegnede skulle gå Børgefjellet på diagonalen. Start innerst i Susendalen og endestasjon på Majavatn. Skrove hadde vært en del på jakt i områdene vest for Kvigtind, og hadde mange lovord for området. Vi hadde derfor store forhåpninger for noen skikkelig villmarksdager i Børgefjell nasjonalpark.

Etter togturen fra Trondheim til Trofors, og overnatting ved Trofors Esso stasjon startet turen for alvor med busstur til Hattfjelldal. En lokal alkis underholdt på godt og vondt . Etter hvert fikk vi kjøpt fiskekort og rekvirert en taxi til Susendalen. Dette var mye tidligere enn planlagt og til en langt rimeligere pris enn først antatt (500,-). Endelig var vi i det sagnomsuste Børgefjellet. Vi startet på Sjånes gård. Herfra var planen å gå til Tiplingen og tilhørende småvann for å prøve fiskelykken og å slå leir.Været ble bedre og bedre. Helt klar himmel ble det nesten til slutt. Småfisken lekte seg i Tiplingen og det ble mangt et napp, men dessverre ingen storfisk på kroken. 1 kilos fisken får vi håpe kommer senere. Jeg hadde utrolig nok dagens største fangst med en feit ørret på 300 gram. Nybegynnerflaks får en vel si… Skrove tilberedte fisken på et ypperlig vis til middag, og sammen med potetmos ble det et riktig så godt måltid. Kvelden ble tatt klokken 01.00.

Fantastisk utsikt, men skuffende fiske (dag 2)

Vi lå lenge denne morgenen. Etter morgenbad, frokost og en del somling fikk vi ikke dratt av gårde før klokken 12.00. Det bar av gårde i retning Rainesklumpen (1450 moh.) Toppen ble besteget uten sekk. Fantastisk utsikt vestover og inn mot Sverige. Derfra bar det nedover til Randseren hvor leir skulle settes og kveldens fiske skulle gjennomføres. Fisket var skuffende dårlig, men dette ble oppveiet med dristig bading på "Playa del Randseren". Det gikk nesten an å vasse Randseren på tvers. Herlig sandstrand forresten.Etter dette bar det oppover til leirplassen som vi hadde plassert litt lengre opp langs Randserelva. Et lite bål og tilhørende irish coffee satte et fint punktum for en strålende dag. Jeg ble ganske solbrent i nakken i løpet av dagen. Kvelden ble tatt 01.40. Man går helt i surr av disse lyse dagene..

Bestigning av Nord-Trøndelags høyeste punkt (dag 3)

Sol og blå himmel var det også nesten morgen. Jeg holdt ut i teltet til 08.40, men da var det jammen helt slutt. Vi var denne morgenen ekstra trege med frokost og pakking. Så vi kom oss ikke av gårde for klokken 12.10. Sent, men slik skal det jo være på en loffetur. Det bar av gårde langs Randserelva. Jeg vadet elva i ett, mens Mattis og Skrove tok den i to etapper der hvor elva deler seg i to. Dessuten så var det bro over elva like ved Randserbua. Det lønner tydeligvis seg å lese kartet grundig… Randserbua sto åpen, og det var en riktig så koselig lita hytte med plass til tre. Derfra bar det videre sørover innover flatene med Jetnamsklumpen i horisonten. Vi spiste lunsj litt nord for lille Jetnamsvatnet. Derfra bar det oppover til Jetnamsklumpen (1513 moh.) uten sekk. Nord-Trøndelags høyeste punkt ble besteget i lett tåke. Camp for kvelden ble langs det nevnte vannet. Det ble som vanlig en sen kveld med bål, kaffe og snus.

Transportetappe til Vierma (dag 4)

Da vi våknet dag 4 var det mye mer levelig i teltet. Mattis hadde tatt turen ut i løpet av natten p.g.a. snorking fra min side. Det er jo som kjent ikke noe særlig. Været var overskyet når vi kom oss av gårde i 11.30 tida. Vi hadde bestemt oss for å bestige den navnløse toppen "1324". En spiss topp vest for lille Jetnamsvatnet. Fra toppen så vi en ørn som svevde høyt der oppe og speidet utover Store Børgefjellet. Fra toppen bar det straka vegen gjennom Sapmandalen til kveldens leirplass et sted langs Vierma. Sapmandalen var en meget grønn og frodig dal. Meget lettgått var den også. To reinsdyrflokker ble observert. Etter noe leting i tett bjørkeskog fant vi omsider en teltplass. Denne teltplassen skulle være base de to neste nettene. Antageligvis ble det satt en foreløpig myggrekord for turen denne kvelden. Go-natt ble sagt 00.20.

Fiskedag (dag 5)

Sol og varmt telt vekket oss den femte dagen på tur . Dette var turens første rene fiske- dag. Etter morgenens faste gjøremål gikk vi av gårde mot Namsvatnet og videre til Djupvassflya. Det var varmt nedover myrene til brua over Vierma. Kleggen var hissig når vi kom oppover mot Djupvassflya. Som vanlig håpet vi på stor fangst. Vi trengte i hvert fall en fiskemiddag til for at vi ikke måtte begynne å rasjonere, men det varme været gjorde dessverre både oss og fisken slapp . Det beit dårlig. Vi forflyttet oss litt lengre opp, og der var ørreten i bedre form. Heftig vaking i elva. Håpet steig og vi trodde at nå var middagen reddet. Dessverre for oss beit ikke fisken denne dagen. Ørreten hadde ikke lyst på våre svært så fristende fluer, marker eller sluker. Det ble noen frustrerende timer langs Storelva. Mattis og Skrove fikk hver sin lille fisk, mens jeg satt igjen med svarteper

Vading og ide om nattbestigning av Kvigtind (dag 6)

Vi kom av gårde til vanlig tid. Dagen før hadde vi pratet om passeringen av Vierma. Vi fryktet at dette kom til å bli en krevende vading. Dette gikk imidlertid mye lettere enn vi trodde. Det bar av gårde oppover lia mot Gaukarvatnet og lille Kjukkelvatnet. Mattis hadde god fart p.g.a. plagsomme klegger. Vi tok en kort pause ved Gaukarvatnet Beach. Mattis tok seg et bad, og prøvde å stupe i det langgrunne vannet. Dette resulterte i en litt kranglete skulder resten av turen. Leirplass for kvelden ble valgt et lite stykke nord for Kjukkelelva. Kjukkelelva var verre å krysse enn Vierma. Skrove hadde ganske store problemer i den sterke strømmen. Det lå 6 stykker i en lavvo ved sørenden av lille Kjukkelvatnet. Disse hadde også båt. Vi prøvde fiskelykken. Skrove var dagens mann med blant annet en fin ørret på ca. 800 gram. Etter en herlig fiskemiddag, og enda mer fiske bestemte vi oss for å bestige Kvigtind (1699 moh.) når vi satt og drakk kaffe ved midnatt. 01.15 kom vi oss av gårde. Det bar av gårde i godt tempo innover flatene med Kvigtind massivet i horisonten. I sør kom også månen opp. Oppover mot Kvigtindaksla fikk jeg store problemer. Jeg gikk på en real smell. Det meste ble et ork, og tempoet var ikke det store. Etter 4 timers gange var vi på toppen klokken 05.15. Fantastisk utsikt og morgensol. Vi lagde oss litt mat før vi la oss til å sove i steinura. Helt utrolig å overnatte under åpen himmel i 1700 meters høyde. Ny rekord, og ingen mygg!

Fråtsing (dag 7)

13.00 våknet vi til det vante strålende været. Etter at vi hadde spist frokost og bestilt togbilletter hjem bar det nedover fra Kvigtind i retning søre Biseggvatnet. Noen snøflekker lå igjen så nedstigningen gikk lettere enn man kunne trodd på forhånd. I godt tempo var vi tilbake til leirplassen ved lille Kjukkelvatnet klokken 19.00. Et forfriskende bad ble gjennomført før nok en herlig ørretmiddag. Herlig å endelig kunne fråtse litt igjen. Etterpå ble det litt fisking uten den store suksessen. Ørreten kan jammen være vanskelig å fange til tider. Kvelden ble tatt klokken 01.00.

Strandliv med 26 grader i skyggen (dag 8)

Den nest siste dagen på tur skulle brukes til å gå ut av nasjonalparken. I vanlig tid la vi av gårde med kurs vestover mot store Kjukkelfjellet. Vi gikk litt oppe i lia slik at vi fikk vannene kalt Kyllingen sør for oss. Derfra bar det nedover mot Orrekvatnet og Orrekskardet. Det var antageligvis den varmeste dagen hittil. Ved Orrekvatnet målte vi 26 grader i skyggen. Dagens lunsj ble tiberedt på Orrekvatnet Beach. Herlig! Skikkelig sydenstemning med sol og sand mellom tærne. Mattis sovnet til og med mens vi lå der å dovnet oss. Skrove ble etter hvert rastløs og måtte ha noe å finne på. Dette resulterte i ei flott sanddame. Gutter på tur..Ved Orrekvatnet møtte vi tre som fortalte at de også hadde fisket i lille Kjukkelvatnet. Det var ikke de som hadde lavvo, men de fortalte om en 1,7 kg ørret som var blitt tatt med sluk. Artig å oppleve noe slikt vil jeg tro.Vi gikk videre i retning Storelva. Storelva så brei ut på kartet, men vadingen gikk greit grunnet lav vannstand. Dagsplanen var å slå leir når vi kom inn i skogen vest for Storelvhøgda. Dette ble imidlertid vanskelig p.g.a at alle bekkene hadde tørket ut. Derfor måtte vi gå helt ned til Tomasvatnet for å finne en egnet leirplass.

Siste etappe (dag 9)

På grunn av at vi gikk mye lengre enn vi hadde tenkt dagen før, ble det en kort siste etappe. En kort marsj på grusvei og asfalt. Alle hadde en ting i hodet. Kald cola, kald pils og noe skikkelig fett å spise. Den lokale butikken på Majavatn ble oppsøkt med en gang. Cola og pils ble handlet inn. Etter dette gikk turen opp i kafeen for å bestille den hardt tiltrengte burgertallerkenen. Det er kos på tur, men kanskje enda mer kos når man kommer ned til sivilisasjonen igjen. Det er forandringene som fryder.

Store Børgefjell viste seg fra sin beste side. Det burde nesten ikke være mulig med slikt stabilt vær på de breddegrader. Vill og vakker natur, og mye fisk gjorde gode inntrykk. Jeg håper dette kan bli en tradisjon. Børgefjell inntok ihvertfall en klar 1.plass på min liste over fjell og villmarksområder.

Bli den første til å kommentere denne artikkelen

Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer.
Vennligst registrer deg.

Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6
AkoComment © Copyright 2004 by Arthur Konze - www.mamboportal.com
All right reserved