Vårtur til Forollhogna (1332 moh)
Skrevet av Mattis Myhre Saturday 25. April 2009
Lørdagen var egentlig planlagt brukt på o-løp på Fosen, men når værmelding viste 20 grader og skiføret fortsatt var brukanes, måtte jeg bare komme meg på fjellet. Lørdag morgen satte vi kursen for Budal og topptur på Forollhogna.
Da jeg satte meg i bilen lørdag morgen hadde jeg ikke helt oversikt over hvor lang turen var, eller hvordan føret var innover Budal. Etter en liten stopp på turistinformasjonen på Støren, fryktet jeg vel egentlig at dette kom til en tung tur i gjennomslagsføre. Men ut på tur måtte vi (les: Undertegnede og Maya, vår gordon setter på drøyt året).

Velkomment il Forollhogna Nasjonalpark!

Bilvegen var ikke akkurat brøyta så langt innover. Vinterparkeringa er på Tovmoen, og herfra er det fortsatt et stykke inn til enden på vegen. Heldigvis var det kjørt med scooter på vegen tidligere i vinter, slik at underlaget var hardt. Med en trekkvilig fuglehund i strikken foran, gikk turen inn smertefritt. Jeg har imidlertid erfart at den type individer ikke har antydning til evne til å disponere krefter, så det ante meg at returen kom til å bli litt tyngre..

Vi tok av vegen på det høyeste punktet før sætra innerst i dalen. Da kom vi rett opp på snaufjellet, og snakk om kremføre! Et tynt slushlag på toppen, og helt fast og fint. Sola strålte fra blå himmel, og rypene kakla rundt oss på alle kanter. For en dag!

Utålmodig fuglehun > kort lunsj
Vi gikk en runde vest for hogna, før vi gikk opp på toppen langs ryggen fra nord. Det blåste litt kaldt på toppen, så vi ventet med lunsjen til vi kom på noen barflekker nede i le. Maya hadde vanskelig for å slappe av i lunsjen etter alle rypeopplevelsene, så det ble en kort lunsjrast. Vi måtte videre.

Bildet er tatt fra toppen Forollhogna og nordover mot Trondheim.

Returen gikk på østsida av Storsalen hvor vi videre fulgte traseen til den merkede sommerstien. I lia ned mot dalen ble det et fryktelig gjennomslagsføre for bikkja, så det gikk ganske seint. Denne bakken tappet nok Maya for en del krefter, for når vi kom ned på vegen igjen var det ikke mye futt i henne. Noen trekkhund ble det nok ikke på returen nei…

Et lite stykke ned i dalen tok vi en lang pause, og det tok ikke mange minuttene før både jeg og bikkja sovna i lyngen. Her lå vi og slappet av en times tid, før vi startet på returen. Det gikk en del lengre tid ned igjen, og vi var tilbake ved bilen etter nesten 8 timer ute på tur. En verdig avslutning på årets ski-sesong!

Nyttige linker:
http://www.forollhogna.org/

Relaterte artikler





  Bli den første til å kommentere denne artikkelen
RSS kommentarer

Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer.
Vennligst registrer deg.

Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6
AkoComment © Copyright 2004 by Arthur Konze - www.mamboportal.com
All right reserved