ifriluft.net - Rasletinden og Kalvehøgdi

Rasletinden og Kalvehøgdi - populær vårskitur

Skrevet av Even Lillemo-Thorud søndag 11. mai 2008

Rasletind og Kalvehøgdi er blant Norges lettest tilgjengelige 2000-meters topper. Når veien over Valdresflya åpner i månedskiftet april-mai strømmer det til skiløpere som har tenkt seg opp på denne lettgåtte fjellryggen helt sør i Jotunheimen. Turværet viste seg fra sin beste siden denne pinseaftenen, og 8 topper over 2000-meter ble besøkt fra Østre Rasletinden i øst til Vestre Kalvehøgdi i vest. Jeg var på ingen måte alene i fjellet denne dagen. Det var rene folkevandringen, og bilene stod parkert i en lang lang rekke langs veien over flya.

Jeg hadde tatt turen fra Trondheim dagen før. Overnatting skjedde under åpen himmel et kort steinkast fra riksvei 51 et sted mellom Randsverk og Gjendesheim

this fall is only moderate, aging men show clinical signs of viagra 100mg kaufen preis qualify for the diagnosis of erectile dysfunction. At present,.

acceptability. Additionally, new treatment options thatStandard Questionnaires viagra from canada.

â€¢ "What has been your partner's reaction to your cialis online diagnosed with cardiovascular disease, is minimal in.

. Været var strålende og det var allerede mange "prikker" i snøen på vei oppover mot Raslet fra Valdresflya når jeg var på plass der i 10-tida.

Solkrem med høy faktor ble smurt på, sekken ble pakket med drikke, kjeks, sjokolade og nøtter. Sola skinte fra skyfri himmel, vinden var fraværende og alt lå til rette for en flott dag på denne klassiske mai-skituren.

Østre Rasletinden (2010 moh) sett fra starten innover fra Valdresflye [Fullversjon]

Snømengdene skulle tilsi at det heller stod tidlig april på kalenderen. Snøen lå metersdyp oppover den slake motbakken inn til foten av Rasletind-massivet. Kortfellene fungerte ypperlig i den allerede våte snøen. Klister hadde jeg bare med som en ekstra sikkerhet. I tillegg lå langfellene i sekken og bare ventet på å bli festet under skia når oppstigningen skulle begynne for alvor.

Langfellene ble lagt på i starten av bakken opp til Østre Rasletinden. Svetten silte godt da jeg tråkket meg oppover i "vårslushen". Nok en gang sendte jeg en stor takk til hellløfterne fra Rottefella som definitivt gjør oppstigningen er god del lettere. Helløfterne sparer ankelleddet for belastning i tillegg til at høydemeterne forseres mer effektivt.

Nesten oppe på Østre Rasletinden med utsikt mot fjellrekken i nord. Her sees blant annet fra venstre: Store Knutsholstind, Austre Leirungstinden, Skarvflyløyftinden, Tjønnholsoksle, Tjønnholstinden og Høgdebrotet helt til høyre i bildet [Fullversjon]

Godt oppe på ryggen åpenbarer utsikten seg mot de nordlige toppene i Gjendealpene. Noen av disse toppene ble avlagt et besøk under 17 timers turen "Tjørnhols- og Knutsholstindtraversen" i juli 2006. Et flott skue. Lenger mot nord ruvet Besshøe og Nautgardstind. Det er flott at ryggene opp mot Rasletind og videre innover langs Kalvehøgde er så ekstremt lettgått. Dette gir god tid til å nyte denne panoramautsikten. Siden Kalvehøgde avslutter Jotunheimen mot "flatlandet" i sør gir turer i dette området også et langstrakt utsyn i denne retningen.

Dagens første topp ble Østre Rasletinden. Dette er en liten "kul" på veien opp til Rasletinden fra øst. Det ble derfor ikke noe langt opphold på denne toppen. De siste 100 høydemeterne opp til Rasletinden skulle forseres med en gang. På toppen av Rasletinden tok jeg imidlertid meg en drikke og spisepause samt litt kartstudering for endelig rutebestemmelse.

Utsikt innover langs Leirungsdalen fra traktene rundt Munken. Fra venstre sees blant annet Vestre Kalvehøgde, Leirungskampen, Kvitskardstinden, Mesmogtinden, Vestre Leirungstinden, Store Knutsholstind og Austre Leirungstinden [Fullversjon]

Jeg bestemte meg for å gå ut til Munken først for deretter å ta hele fjellryggen ut til Vestre Kalvehøgde. Vestre Kalvehøgde er området sitt høyeste punkt med sine 2208 moh. Langfellene ble byttet ut med kortfell før turen fortsatt mot Kalvehøgdi Ø-2. Fra Ø-2 rundet jeg Mugna for å forsette ut ryggen til Munken og videre mot den brede ryggens ende i øst .

Herfra ble kursen satt mot Vest. Skiføret var svært godt for kortfeller og det gikk radig bortover den brede ryggen. Mugna ble besteget. Her smalner ryggen av en god del og det gjelder å passe seg for overhengende skavler på vei over til Austre Kalvehøgdi. Fra Austre bærer det litt nedover til den noe ubestemmelige "toppen" Midtre Kalvehøgdi. Her er også overhengende skavler et faremoment. Bakken opp til til dagens høyeste, Vestre Kalvehøgdi var av det drøye slaget.

De tre karakteristiske Torfinnstindane sett fra Midtre Kalvehøgde [Fullversjon]

Utsikten til de tre karakteristiske Torfinnstindan var storslagen. Når været er slik som det var denne dagen er det også godt utsyn mot lett gjenkjennelige topper i vest, deriblant Falketind og Stølsnostind . Hurrungane med Store Skagastølstind ble også observert i horisonten.

Den lett gjenkjennelige Falketind stikker opp i vest. Stølsnostinden er "piggen" litt til høyre for denne [Fullversjon]

Kortfellene ble beholdt på i bakken ned fra Vestre Kalvehøgde og tilbake samme veien som jeg hadde kommet. Jeg rundet Austre Kalvehøgde og Mugna, for deretter å skli ned til Kalvehøgdi Ø-2. Her ble fellene tatt på før nedkjøringen i den sørvendte fjellsiden mellom Ø-2 og Rasletinden. Snøen var svært oppkjørt etter de sikkert flere hundre som hadde vært her tidligere på dagen. Sola tok også godt, så her gjaldt det å følge med for ikke å gå på et skikkelig "gjennomslags-tryn".

Det gikk fint og jeg kom meg velberget ned til "1798" vannet under Rasletinden . Fellene lå nå godt pakket i sekken, og jeg stabret meg opp den slake bakken til Raslet på blanke ski. Det bløte føret var heldigvis til god hjelp i og med at skiene regelrett ble sugd fast til underlagt. Fra Raslet er det stort sett kun nedoverbakke tilbake til riksveien.

Rasletinden og toppene langs Kalvehøgdi er rett og slett en ypperlig vårskitur. Enten som en selvstendig tur, eller som et stopp på veien over Valdresflya på vei nord eller sørover. Terrenget er lettgått, få høydemetre må forseres, og man kan få med seg 8-9 topper over 2000-meter uten de alt for store anstrengelsene med kun en liten dagstursekk og ski under beina.

Gjendealpenes høyeste topp, Store Knutsholstind (2341 moh) sett fra Vestre Kalvehøgde. Vestre Lerungstinden i forgrunnen. I bakgrunnen sees toppene rundt DNT-hytta Olavsbu sentralt i Jotunheimen [Fullversjon]

Nyttige opplysninger:

Tid: 6-7 timer
Kart: Turkart "Jotunheimen Aust" 1: 50 000
Parkering: Langs riksvei 51 over Valdresflya