Sommeren er tid for de lengre turer. Da tenker jeg ikke i første rekke på antall kilometre, men antall sammenhengende dager på tur. Rago nasjonalpark var blitt utvalgt som sommerens mål. Et lite, men spesielt område som sammen med de store nasjonalparkene på svensk side danner Europa's største sammenhengende vernede område. Det ble en minnerik og solfylt uke i denne perlen av et område nord for Fauske. Store elver og fosser, og svært spesiell geologi gjorde at det ble en ny naturopplevelse på mange måter. Ved vår første drikkestopp innover langs Lakshola fikk jeg meg et ufrivillig bad på grunn av en litt for lite stabil sekk. Jeg hadde satt fra meg sekken oppe på en liten haug ved siden av elva. Jeg tok av drikkekoppen for å gå ned til elvebredden for å ta meg en slurk med vann. Like etterpå deiset hele sekken ned fra haugen og ned i elva. Her gjalt det å reagere raskt! Jeg hoppet uti og fikk brakt sekken tilbake til sikkerhet bare litt våtere enn før. Det hadde tatt seg ut om strømmen i elva hadde vært sterkere og ført sekken med seg. Det kunne vært en brå slutt på turen før den virkelig var i gang... Litt flaks i "uflaks" må en nå ha.
Hanne krysser hengebrua over elva like før oppstigningen til Nordskaret.
Bakkene opp Nordskaret ble unnagjort før neste "pust i bakken" ble tatt. Sekkene var tunge. Vi hadde ikke basert oss på noen fiskemiddager underveis, så mat for en uke var pakket ned i sekkene. Det var godt med hyppige pauser. Det spesielle terrenget gjorde også at kilometrene raskt kjentes i beina.
Utsikten ned mot Laksåga var vakker. Den grønnaktige elva bukter seg forbi Storforsneset. Lars Monsen beskriver utsikten fra Nordskaret mot Laksåga slik i "Villmarksboka":
"Bare synet av denne elva gjør at man får lyst til å slå leir og bli der en uke."
Jeg kunne også tenkt meg å slå leir her, men da ville antagelig den meget uspesifiserte turplanen ryke ganske fort. Vi hadde ikke lagt opp noen rute for turen på forhånd. Her skulle det med andre ord loffes, og dagsform, vær og terreng skulle styre hvor vi skulle ta oss i løpet av den knappe uka vi hadde til rådighet. Jeg hadde nemlig en anelse på forhånd om at terrenget i Rago ville være av det ganske uframkommelige slaget, og rutevalg utenfor de merkede stiene ville være svært vanskelig. Stier er det ikke så veldig mye av i Rago, så trafikken blir ganske sentrert rundt Storskogvasshytta, Ragohytta og Litlverivatnet. Når dette er sagt er det naturligvis ikke Besseggen-tilstander rundt disse stedene. Vi traff ikke alvorlig mange andre i løpet av den tiden vi var i området.
Vi gikk videre innover en delvis plankebelagt sti inn Nordskaret og videre innover mot Holene. Terrenget åpnet seg mer opp og det ble samtidig lettere å ta seg frem. Dette varte ikke så altfor lenge for partiet der stien går forbi Trollforsen ble det på nytt mye opp og ned, frem og tilbake. Vi tok oss derfor en lengre pause med blåbærplukking. Det var godt med bær langs stien.
Den brede elva Laksåga ned fra Storskogvatnet. Her fra det litt roligere partiet nedenfor Trollforsen. Litlverivassforsen i bakgrunnen.
Ganske slitne kom vi inn til Storskogvasshytta. Storskogvasshytta står åpen for alment bruk, og har 4 sengerplasser. Et fint overnattingstilbud fra Statskog som også driver Ragohytta i området. Det er nesten rart at overnatting her er gratis, ved og kokemuligheter inkludert.
Vi valgte å finne en teltplass like i nærheten av hytta. Det å finne teltplass i Rago kan være litt utfordrende. Det fattige jordsmonnet gjør at det stedvis kan være vanskelig å få feste for teltplugger. Det lønner seg å ta en liten sonderingsrunde før eksakt teltplassering avgjøres. Vi fant et godt egnet sted. Telt og duk ble raskt satt opp. Været hadde klarnet opp, og det skulle bli en fin kveld i solskinnet inne ved Storskogvatnet.
Ragohytta og Ragoplatået
Fra Storskogvatnet ble neste etappe østover mot Ragohytta. Ragohytta ligger på "Ragoplatået". Dette er en del av nasjonalparken som er mer åpen, og det er lettere å ta seg fram. Sola skinte og det var skikkelig varmt. Svetten rant når vi slet oss opp bakkene fra Storskogvatnet i retning Ragohytta. Den merkede stien var kronglete, men etter at stikrysset mot Litlverivatnet var passert begynte det å åpne seg mer opp. Utsikten over Laksågavassdraget åpenbarte seg når vi stod like ved den lille gamma som er merket på kartet. Gamma har god overnattingsplass for to. Det skulle vise seg at vi ville bli bedre kjent med denne gamma senere på turen.
Gammen som passeres på stien innover mot Ragohytta. Her er det god overnattingsplass til to.
Det bar videre innover svaene på den vardede stien mot Ragohytta. Her var det lettere å gå. Sola steikte og det ble lagt inn drikkestopp i det fleste av de mange bekkene som vi passerte.
Da vi nærmet oss Ragohytta svingte vi av litt nordover for å finne oss en teltplass ved et lite vann noen hundre meter fra hytta. Rago sin spesielle geologi gjorde det også her litt utfordrende å finne teltplass. Fjellsiden ned mot vannet vi hadde pekt oss ut var delt inn i "gallerier". Det ble en god del trasking fram og tilbake før vi hadde funnet et godt egnet sted. Fra teltleiren var det svaberg helt ned til vannkanten for at vi lettest mulig kunne ta et forfriskende bad
I løpet av kvelden tok jeg turens første økt med fiskestanga. Det bet fort på sluken, men ikke overraskende var det kun småfisk i det lille vannet. De to små ørretene ble en smaksrik forrett til middagen.
Kveldens lille fangst etter en rask fisketur i et av småvannene i nærheten av Ragohytta. 2 kast = 2 fisk = God forrett.
Over riksgrensen og inn i Padjelanta nasjonalpark
Det fine været fortsatte på dag 3 av turen. Denne dagen ble den varmeste i løpet av uka, og senere fikk vi høre at det var målt opp til 30 graders varme i skyggen denne dagen. Vi burde kanskje bare ligget stille i varmen, men vi hadde ikke planlagt så veldig mange kilometerne med forflytning denne dagen, så vi pakket sammen for avreise. Det ble improvisert med våte håndklær over skuldre og nakke for å holde varmen nede, noe som fungerte tilfredstillende.
Vading av den brede bekken som renner ned fra vannet merket 718. Riksgrensen er krysset, så nå er befinner vi oss i Sverige.
Gråvær og retur til Norge
Torsdag morgen våknet vi til klar himmel og strålende sol. Bekymringen var bare at i horisonten lå det svært truende skyer. Radioen ble raskt slått på, og værobservasjonene som ble pressentert bekreftet at her var det nedbør på gang. Vi spiste frokost før vi kastet oss rundt for å pakke sammen utstyret og teltet. Det begynte å regne akkurat i det sekundet teltet var kommet ned i sekken. Godt beregnet får en vel lov å si etter en slik episode. Det skyet kjapt over, og den raske værforandringen var en god påminnelse på at været skifter fort i fjellet . Heldigvis er det vardet mellom 718 vannet og Ragohytta selv om det ikke er merket av noen sti på kartet. Vardingen hjalp oss godt over det golde landskapet, men det gjaldt å konsentrere seg godt for å skille vardene fra resten av de andre steinene ellers i landskapet. Det lave skydekket pluss den grå bakken i form av svaberg gjorde det vanskelig å navigere. Vi kom oss uten større problemer bort til toppen av fjellsiden ned mot Ragoplatået. Regnværet gjorde raskt om de enorme svabergene til stedvis svært sleipe "sklibrett", Vannet rant nedover, og et fall her ville antagelig gjøre vondt i form av store skrubbsår eller lignende. Vi tok oss god tid og kom oss trygt ned uten uhell.
Turens eneste gråværsdag fikk vi i løpet av den 4 . etappen tilbake mot Norge fra vann 718. Det spesielle og golde landskapet gjorde det ekstra grått. Det var godt at "stien" var vardet. Navigering her ville vært svært vanskelig.
Tilbake ved Ragohytta traff vi to andre som hadde overnattet i hytta fra kvelden før. De hadde bestemt seg for å ligge rolig denne dagen. Det var ikke noe vits å bevege seg ute i dette dritværet mente de. Sant nok det. Hanne og jeg tok lunsj inne i hytta, og etter hvert dukket det to turkompiser til. To kamerater av de som hadde overnattet. Det tok ikke lang tid før stemningen inne i hytta minnet mer om en lokal "Rorbu" enn en simpel trekanthytte inne på fjellet
Recommendations viagra billig and complete erectile dysfunction at 10% (4) ..
treatments for ED have to be considered in the context of viagra for sale In the USA, the Massachusetts Male Aging Study, reported.
26Comprehensive Sexual, Medical & buy cialis canada partner. The sexual partner's own expectations and.
Vi ble i inne i hytta en stund, fikk i oss litt lunsj før vi etter hvert bestemte oss for å gå videre i retning Storskogvatnet. Gammen som lå langs stien i den retningen hadde pekt seg ut som et godt overnattingsalternativ i det regntunge været. På grunn av det det fattige jordsmonnet i Rago blir bekker og elver merkbart større etter kun svært kort tid med nedbør. Dette fikk vi erfare når vi gikk langs den merkede stien på vei til Gammen. Det var flere steder som hadde vært greie og krysse i tropevarmen på vei inn, som nå måtte vades. Et lite tankekors i perioder der været skifter ofte. Tempoet var langt høyere på tilbaketuren enn på turen inn, og det tok ikke så lang tid før vi stod utenfor døra til Gammen. Heldigvis var det ingen beboere så vi slang inn alt utstyret og fant oss til slutt godt til rette under takplast og torv. Gammen er et godt overnattingsalternativ for to.
Litlverivatnet
Morgenen etter var det fortsatt grå skyer på himmelen, og tåka hang godt nedover fjellsiden. Ut i fra gårsdagens værmelding visste vi at været skulle lette utover dagen, så stemningen var på oppadgående kurs. Vi drøyde lenge utover ettermiddagen før vi la avgårde i retning Litlverivatnet. Da hadde det endelig blitt oppholdsvær. Som nevnt tidligere er det ikke så lett å navigere utenfor stier i Rago, men vi prøvde oss likevel med en snarvei fra Gammen og ned til den merkede stien mellom Storskogvatnet og Litlverivatnet. Dette gikk uten problemer. Terrengformasjonene var på vår side akkurat her, og vi tok oss lett ned til starten av bakkene opp til Sølvskardvatnan. Dermed sparte vi en god del høydemetre enn om vi skulle gått helt ned til stikrysset ovenfor Storskogvasshytta.
Terrenget videre var kuppert, og en "grov-ur" måtte forseres. Når vi nærmet oss Sølvskardvatnan åpnet terrenget seg mer opp, og det ble til min overraskelse svært lettgått på sletta ned til nedre Sølvskardvatnet. Her tok vi en liten pause før vi krysset bekken ut fra vannet via noen svært utstødige steiner.
Fra fjelltoppen som nesten passeres rett sør for Sølvskardet opplevde vi en fantastisk utsikt mot hjertet av nasjonalparken. Storskogvatnet og partiene nedenfor har en helt spesiell form og utseende.
Utsikt innover mot hjertet av nasjonalparken fra stien ved Litlverivatnet. I bakgrunnen sees Storskogvatnet (bakerst) og Nedresølvskardvatnan (fremst).
Da vi ankom Litlverivatnet slo vi leir for dagen. En kort dagsmarsj var gjennomført. Samtidig oppdaget vi at trafikken i dette området er større enn lenger inn i parken. Her var det uheldigvis noe sjenerende søppel som lå strødd rundt forbi. I løpet av kvelden ble det noen kast med fiskestanga uten noen form for suksess. Kun et lite napp var resultatet. Det er mulig man må gå lenger innover langs breddene for å få fisk, eller at man har tilgang på båt eller kano. Kveldsstemningen var det imidlertid ingen ting og si på. En fantastisk klar og stille kveld ble lyst opp av en stadig mer rødglødende kveldssol. Fjellsidene lå og speilet seg i et nærmest blikkstille Litlverivatn.
Kveldssol over Litlverivasshamran. Fjellsiden speiler seg i et nærmest blikkstille Litlverivatn.
Avslutning med Litlverivassforsen og retur til Nordfjord
På turen siste dag passerte vi Litlverivassforsen. En imponerende foss med over 200 meters fall. Synet av denne var nesten verdt turen i seg selv. Nasjonalparken forlates rett på den andre siden av den lange hengebrua som er spent over starten av fossen. Herfra er det litt motbakke oppover svaberg før man kanskje kommer til områdets flotteste utsikt. Storskogdalen sammen med den hvite og skummende fossen er rett og slett et fantastisk skue.
Litlverivatnet med Litlverivassforsen. Utsikt innover mot Rago nasjonalpark.
Moltesesongen var vi dessverre litt for tidlig ute til å utnytte, men det var heldigvis noen modne bær på myrene langs stien tilbake til Nordfjord. Dette ble en god dessert til turens siste lunsj.
Etter at vi hadde sluppet oss ned til fylkesveien inn til Lakshola la vi i vei mot campingplassen nærmere E6. Her skiftet vi til joggesko før vi forsatte ned mot E6'en. Ved E6 fulgte vi veien litt nordover før vi kom til et busstopp etter noen hundre meter. Her ventet vi i noen timer før kveldens ekspressbuss skulle komme forbi. Middag ble tilberedt i veikanten etter en liten "jungelekspedisjon" for å få tak i vann i den lokale igjengrodde bekken.
Molteplukking. Det var litt for tidlig for den store fangsten, men noen fikk vi med oss til lunsj-dessert.
Bussen kom presis og fraktet oss trygt tilbake til Fauske hvor en overnatting på campingplass ventet før vi kunne sette oss på dagtoget tilbake til Trondheim dagen etter.
Fakta om Rago nasjonalpark:
Rago nasjonalpark ligger i Sørfold kommune i Nordland. Parken er på 171 km² og ble opprettet i 1971. Rago grenser opp til nasjonalparkene Padjelanta, Sarek og Stora sjöfallet i Sverige. Tilsammen utgjør de et verneareal på 5700 km² og er dermed det største vernede arealet i Europa.
Kilde: Wikipedia.org
Relaterte artikler
Ingen relaterte artikler
Kart med rute del 1 [Fullversjon]
)){kind=link}
Kart med rute del 2
Oversiktskart over Rago nasjonalpark [Fullversjon]
)){kind=link}
 Kommentarer (5) |  |
 |
Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer.
Vennligst registrer deg.
Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6
AkoComment © Copyright 2004 by Arthur Konze - www.mamboportal.com
All right reserved