Neste dag våknet vi til nok en strålende dag og rett etter avmarsj fikk vi et enestående skue over Mistfjorden og fjellene på Kjerringøy bak. Nede ved fjorden ble en av turdeltakerne hentet med båt og fraktet tilbake til Bodø grunnet et dårlig kne. Det var ikke dumt, for neste del av turen skulle vise seg å være den tyngste – både for kondisen og knærne. Bedre ble det ikke av det utall feite beist av noen edderkopper som gjorde iherdige forsøk på å fange oss på tur oppover. Opp fra fjorden var det 700 høydemeter rett opp til passet mellom Kvanntoaksla og Trolltinden . Noen syntes ikke dette var nok og foreslo en tur opp på Kvanntoaksla og slik ble det. Ned fra passet var det på grensen til det forsvarlige bratt. Noen sekker og hunden Nadja (som var en blanding av ikke mindre enn 7 raser!) måtte løftes ned de bratteste delene, men vi kom oss alle velberget ned til Trolltindvatnet stive og støle i knær og lår . En skikkelig rast, bading og blåbærplukking under Trolltindens mektige vegg gjorde imidlertid underverker, og nå gjenstod bare et par kilometer ned til sivilisasjonen på Kjerringøy der en av deltakerne hadde plassert sin bil på forhånd.

Bratt nedstigning mot Trolltindvatnet

Denne vandreruten er nok lite brukt, for vi så ingen folk og få spor i området . Men da vi kom til fergeleiet viste det seg at det nok fins mer folksomme steder på Kjerringøy enn de vi så, for vi måtte stå over 3 fergeavganger før vi endelig kom med – enda vi var tilstedet over 1 time før avgang!