Dyrdalstinden (1371 moh) - Ettermiddagstur i sol og tåke
Skrevet av Mattis Myhre Tuesday 01. August 2006
Dyrdalstind ligger som en voktende pyramide 1000 meter over Pusken sæter på Overøye. Turen er imidlertid ikke lengre enn at den fint kan taes som en ettermiddagstur, slik vi gjorde denne ettermiddagen.
Etter å ha jobbet på hytta hele dagen, fikk jeg og Håvard fri til å ta oss en topptur. Dyrdalstind var da et naturlig valg siden den ligger såpass lett tilgjengelig. 5 minutters kjøring inn til Pusken sæter, der stien starter oppover lia mot Dyrdalen.

Gammel rekord skulle slås
I følge Håvard hadde han som 11-åring løpt opp på toppen på 1 ½ time. For han ville jo da alt annet enn en kortere tid være en skuffelse.. Dermed ble det satt i gang et ganske hurtig tempo allerede fra starten av. Vi løp aldri, men jeg skal innrømme at både svetten og melkesyra kom sigende etter hvert..

Tåka hadde sirklet rundt toppen på Dyrdalstind hele dagen, så vi var litt skeptiske til hvordan forholdene skulle utvikle seg på vegen oppover. Den bratte østveggen stoppet imidlertid all tåke, og på vestsiden var det dermed helt klart. Her hadde vi perleutsikt over til Fokhaugtind og den lange eggen bort til Trollvasstind. Den traversen tror jeg tar lang tid…

Fra parkeringsplassen ved Pusken fulgte vi merket sti opp mot Dyrdalen på venstre side av elva. Denne stien er fin å følge. Vi fulgte stien til det begynte å flate ut på ca. 730 moh, hvor vi tok av og siktet oss inn litt sør for toppen. Selve toppunktet sees ikke herfra. Vi gikk mest mulig i den stabile steinura for å få best mulig fraspark.

Etter en snau time kom vi opp på eggen som vi fulgte bortover mot toppen. Her traff vi på flere rypemødre med noen små som de var særdeles redde for. Redde for oss var de iallfall ikke..


Dyrdalstind skapte en tydelig barriere for skyene fra vest. Artig å observere slike fenomen på nært hold.

15 minutt før skjema
Etter en time og et kvarter nådde vi toppen, altså et kvarter før gamlerekorden til Håvard. Det skal dog sies at vi ikke løp en meter, men at gangen var forholdsvis hurtig. Det var veldig spesielt å stå på toppen og ha omtrent 5 meter sikt østover, mens vestover var det klart som midt på en klar sommerdag. Det lysnet imidlertid innimellom, og vi kunne skimte Rollsbottskorkja, Overøystolen og Lauparen i det fjerne.

Etter en kokesjokolade og litt vann på toppen, begynte vi på nedturen igjen. Her ble konkurranseinnstiktet litt for stort hos oss begge, og gåingen gikk fort over til lett løping. De siste 300 høydemeterne ble gjort unna på snaue kvarteret, og nedturen var gjort på 50 minutter. Det anbefales ikke for folk med dårlige knær. Kan love at den nedturen satt i lårene noen dager….

Relaterte artikler




  Bli den første til å kommentere denne artikkelen
RSS kommentarer

Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer.
Vennligst registrer deg.

Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6
AkoComment © Copyright 2004 by Arthur Konze - www.mamboportal.com
All right reserved