Startside arrow Vandring og Toppturer arrow Østlandet arrow Hardangervidda arrow Gaustatoppen (1883 moh) - via nordvestryggen fra Selstali
Gaustatoppen (1883 moh) - via nordvestryggen fra Selstali Skriv ut E-post
Skrevet av Even Lillemo-Thorud Thursday 31. July 2008
De fleste av de ca. 30 000 som besøker Gaustatoppen hvert år tar den korteste veien fra Stavsro. Det finnes en rekke andre alternativer til ruter opp til en av Sør-Norges mest markante topper. Vi valgte nordvestryggen opp til toppen fra Selstali. Dette innebærer en travers av hele den umiskjennelige toppryggen fra nord til sør. Toppryggen er fri for de store utfordringene, men gir samtidig masse tid til å studere Norges videste utsikt. Fra toppen kan man se hele 50 000 km2 på klare dager.
Gaustatoppen er blant de mest kjente fjelltoppene i Norge, og det er mange grunner til akkurat det. Den umiskjennelige formen, den majestetiske beliggenheten, og ikke minst den formidable utsikten som man får på klare dager fra toppen. 50 000 km2 er ikke så reint lite. Som nevnt så går de fleste av de som besøker toppen den relativt korte turen opp fra Stavsro. Siden Gaustatoppen er besøkt et par ganger tidligere valgte vi å legge utgangspunktet ved Selstali. Selstali ligger nord-vest av Gaustatoppens lange topprygg. Vi valgte et sikkert veivalg i starten, og gikk litt nordover langs Troll- og Melandstjønn før vi kom inn på den T-merkede stien over til Svineroi. Det hadde kanskje vært en mulighet på en "rett på variant", men terrenget rett opp mot Gausta sin topprygg så ikke så innbydende ut.

Etter hvert tok vi av fra T-stien og fulgte en gammel anleggsvei noen flere høydemetre lenger opp. Utsikten var allerede her imponerende, med panorama nordover mot Hardangervidda sine enorme vidder. Det er sikkert mange som har vært på Gaustatoppen som lurer på om det i det hele tatt er noe fast fjell på denne grushaugen i hjertet av Telemark. Oppover nordryggen møtte vi også ganske raskt de løse steinmassene. Vel, når det er sagt så var det ikke utrivelig løst, men det gjelder å tenke igjennom hvor man setter føttene, for et skikkelig "tryn" i steinura på Gaustatoppen er ikke å anbefale.


Oppover Gaustatoppens nordvestrygg. Det er mye stein på Gaustatoppen, men utsikten er det ingen ting å si på.

Oppover nordryggen gikk det overaskende raskt. Vi snirklet oss oppover i strålende solskinn. Temperaturen var ikke alfor høy, og en kjølig bris gjorde at ikke svetten silte alfor mye. Det tok ikke så lang tid før vi stod ved toppryggens første varde. Ryggen videre mot Gausta sitt høyeste punkt på 1883 moh. er bred og overraskende lettgått. Noen steder kan man virkelig lange ut, men det selvfølgelig også er andre steder der konsentrasjonen må høynes et par hakk. Det vanskeligste punktet på turen er en "hammer" som i første øyekast kan se ut som en sperring for turen videre. "Hammeren" omgåes heldigvis veldig greit ved hjelp av enkel klyving ut mot venstre. Her er det litt luftig, men det er ikke værre enn at de fleste klarer dette. Klyvepartiet setter samtidig litt ekstra krydder på turen.


Bilde av det vanskeligste partiet på ruta. Dette punktet omgåes greit til venstre ved litt klyving.

Videre er det greit videre opp mot det høyeste toppunktet. Gaustatoppens høyeste punkt ligger noen hundre meter unna det mindre kledelige tårnet på toppen. Turgåere som snur ved tårnet og DNT-hytta kan derfor ikke si at de har vært på Gaustatoppen. De har dessverre kun vært i nærheten.

Toppunktet var i år pyntet med Himalaya lignende "bønneflagg". Disse bønneflaggene synes jeg gjør bedre der nede enn på Telemark sitt høyeste punkt. Jeg vet imidlertid ikke om denne toppynten er noen fast tradisjon på Gaustatoppen.

Fra toppunktet og bort til hytta kommer et av turens mest utsatte punkt. Da tenker jeg ikke på luftige partier, men på grunn av den store trafikken her hver sommer så er fjellet bortover ryggen glattpolert. Fjellet og de store steinene er faktisk så glatte (selv på tørt føre) at man kan risikere å skli og dermed falle stygt på denne "sjarmøretappen" av turen. Jeg lurer på hvordan det er her når underlaget er vått og sleipt.


Det høyeste punktet på Gaustatoppen ligger noen hundre meter bortenfor det lite fotogenet tårnet på toppen. Det trigonometiske punktet er også blitt utstyrt med et bønneflagg i riktig Himalaya-stil.

Ved tårnet og den betjente DNT-hytta litt nedenfor toppen ble lunsjpausen gjennomført. Det var godt med andre turgåere i fjellet denne dagen, og på stien fra Stavsro snirklet det seg en jevn strøm med turgåere som enten var på tur eller retur.

Vårt utgangspunkt fra Selstali gjorde at returen ble lagt ned den T-merkede stien ned vestsiden av Gaustatoppen. Dette er ikke en av de mest trafikkerte stiene, og stien var vanskelig å følge i steinura da vi tok av fra "motorveien" ned mot Stavsro. Den sparsomme trafikken og Gausta sine enorme mengder med løs stein gjorde det utfordrende nedover den første og bratteste delen av nedstigningen. Her var det viktig å ta det litt ekstra med ro.


Starten av nordvestryggen sett fra Selstali

Vest for Gaustatoppen, innover Gausdalen vokser Telemark sin høyeste beliggende granskog. Høyreiste grantrær som tydeligvis trives godt i den solfylte og varme fjellsiden. Granskogen ligger opp mot 1100 moh.

Uten uhell kom vi oss omsider ned mot Aslakstaulvatn. I Fisktjønn ble det tid til en forfriskende dukkert, før vi gikk den siste kilometeren tilbake til bilen ved Selstali.

Turen over hele Gausta sin topprygg anbefales på det sterkeste. Den er passe utfordrende og samtidig er den utrolig variert. Terrenget går fra setervoller, lyng, over til goldt steinlandskap og som til slutt ender i frodig og storvokst granskog. I tillegg får man selvfølgelig med seg en av Norges videste utsikter.

Nyttige opplysninger:

  • 20 kr i bompenger inn til Selstali

Kart:
  • Turkart "Hardangervidda" 1: 100 000

Tid:
  • 7-8 timer tur/retur Selstali

Relaterte artikler

Ingen relaterte artikler


Kart med rute [Fullversjon]

Oversiktskart [Fullversjon]




  Bli den første til å kommentere denne artikkelen
RSS kommentarer

Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer.
Vennligst registrer deg.

Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6
AkoComment © Copyright 2004 by Arthur Konze - www.mamboportal.com
All right reserved

 
Neste >
© 2017 ifriluft.net
Joomla! is Free Software released under the GNU/GPL License.