Loffetur i "Inn-Trøndelag" Skriv ut E-post
Skrevet av Mattis Myhre Friday 04. May 2007
Målet for turen var korte dagsetapper, bålstemning under grove furulegger og sjitprat i soveposen. Arenaen for turen ble lagt til Vera-fjellene, et område like sør for Skjækerfjella i Nord-Trøndelag. Vi kjørte av E6 på Verdal, inn forbi Stiklestad, videre forbi Vuku. Herfra er det snaue 4 mil delvis på grusveg inn til Vera.
Vi kom oss som vanlig ganske seint av gårde fra Trondheim fredag ettermiddag. Tåka hang lavt, og duskregnet lurte i lufta. Grusvegen inn til Vera var nær å gå i oppløsning, men heldigvis kjørte vi en solid Golf med god bakkeklaring.

I og med at været var såpass dårlig, og at klokka allerede viste 21, bestemte vi oss for å gå forholdvis kort fra bilen. Dette innebar i underkant av 5 minutters gåing. Her skimtet Mattis en stor furu i tåkeheimen, og overnattingsplassen ble rask godkjent. Etter å ha gravd ut en skikkelig bålgrop, var det ut på vedjakt. Med nyinnkjøpte lilla(!) tursager gikk vi på med liv og lyst. Resultatet var faktisk at begge sagene knakk ytterst på bladet…


Etter litt knoting, fikk vi da fin fart i bålet. Overnattingsplassen ble planert i beste Byggmester-bob-stil, komforten skulle det ikke være noe å si på. Vi satte sammen to Jervenduker til en gapahuk som vi bardunerte med snøplugger og staver. Og som Even liker å si det: ”Det er jo stort som en hangar jo!”


Middagen besto av tradisjonell murergryte (pasta, skinke, sopp, løk og matfløte m/gastromat), og et godt utvalg utepils fra Ica Maxi på Levanger. Dette resulterte i at vi først startet å studere øyelokkene i halv 2-tida, med nattønske på radioen i bakgrunnen.


Lørdag morgen våknet vi til et utrolig vær. Sola skinte rett inn i gapahuken fra en blå himmel. Orrfuglen satt og spilte borte på myrene, og vi skjønte at Siri Kalvig heldigvis ikke hadde tatt feil.. Dette kom til å bli en kjempehelg! Etter et lite besøk fra et par nysgjerrige Engelsk settere, satte vi etter hvert kursen mot fjellet.


Terrenget rundt Haukberget og Finnkoihaugen. De høyereliggende partiene av Skjækerfjella i bakgrunnen.


Vi knota litt opp og ned bortover i lia før vi etter et par timers tid kom oss opp på snaufjellet. Her hadde vi planer om en god lunsjpause, og litt fisking. Isboret var pakket i pulken, og vi drømte som vanlig om delikate halvkilos røyer på isen.. Skuffelsen var derfor ganske stor da det eneste som beit på var en stygg lake…


Etter en gid lunsjpause i vanlig i stil (dvs. kaffe, snabb og bålrøyk), satte vi etter hvert kursen nedover på jakt etter ei stor furu. Etter noe ustrukturert virring rundt omkring, fant vi til slutt en kjempeplass på en bar furumo med gode solforhold og god tilgang på ved. Man blir kravstor hva overnattingsplass angår med slike forhold..


Kaffekos


Kvelden ble brukt til minst mulig fysisk aktivitet. Dette innebar jevn bålfyring, jevn kaffedrikking og allsang fra P3. Vi satte opp gapahuken av to fjellduker for sikkerhetsskyld. Vi stolte fortsatt ikke helt på vær-Siri.


Søndag morgen våknet vi til sol fra bål himmel. Vi flyktet kjapt ut av soveposen, og fikk i gang bålvarmen igjen. En herlig tur gikk mot slutten, men vi ville bruke dagen på fjellet, og stresset derfor ikke hjemover. Etter hvert satte vi imidlertid kursen hjemover mot bilen. Føret holdt seg veldig bra, og det var ikke antydning til gjennomslag. Etter kun en halv times gåing, var det ingen annen mulighet til å ta av seg buksa. Boxer var eneste mulighet for å gjennomføre turen uten alt for mye væsketap..


I mangel av shorts er boxer en ypperlig erstatning.


Like før vi skulle ta av oss, sked vi ned en liten bakke. Vi hadde hele helga gått og snakket om at det burde være noe storfugl i dette terrenget. 5 meter fra Even fløy det opp ei voksen røy som hadde sittet og trykket lenge og vel. Den valgte ruta rett mot meg, og hvis jeg hadde hatt litt bedre glid på fjellskia kunne jeg tatt henne med hånda. Nok en fin naturopplevelse.


Etter en lunsjhvil en døry time fra bilen, satte vi i gang med siste etappe. Denne besto stort sett av nedoverbakke, og var raskt unnagjort. Vegen var gått enda litt mer i oppløsning, så det tok lang tid ut igjen til Vuku og Verdal. Her ble turen avsluttet med vårens første is.


Utsikt innover mot den svenske delen av Skäckerfjällen. Et spennende fjellområde. På bildet sees toppene Sandfjället, Skeuratjakke, Sockertoppen og Anjeskutan fra venstre. [Fullversjon]


Konklusjonen er som den alltid har vært: Vi digger slike turer på denne tida av året. Du trenger ikke dra langt, og man trenger ikke mye utstyr. Finn deg en fin barflekk i marka, og legg deg ned med liggeunderlag og sovepose. Fyr deg opp et lite bål og føl nærheten med naturen. God tur!


Relaterte artikler

Ingen relaterte artikler

Kart med rute [Fullversjon]




  Bli den første til å kommentere denne artikkelen
RSS kommentarer

Kun registrerte brukere kan skrive kommentarer.
Vennligst registrer deg.

Powered by AkoComment Tweaked Special Edition v.1.4.6
AkoComment © Copyright 2004 by Arthur Konze - www.mamboportal.com
All right reserved

 
© 2019 ifriluft.net
Joomla! is Free Software released under the GNU/GPL License.